Vi løfter på hatten for annerledeshet

HELGEPULS/KOMMENTAR

To ting fikk oss til å tenke på annerledeshet denne uka. Vår mann Diaz løftet fram annerledeshet som en ressurs, og annerledesmannen Tom Stalsberg har hatt sin siste skrivefeil på trykk i Dagbladet.

Bildet til denne saken er tatt rett utenfor neonbyen Las Vegas i Amerika i 1992. Tom Stalsberg har nettopp stått på taket av en Ford Mustang og hylt mot månen. Han sto og hylte da en politibil stoppet bak fotograf Tom Martinsen og vår annerledsmann Stalsberg.

Hylte mot månen

– Han spurte oss hva vi holdt på med, og vi svarte som sant var at vi hylte mot månen, sier Stalsberg.

– Politimannen svarte «ok, men gå ned fra biltaket før dere kjører videre…», sier Tom til Jessheimpuls.

Fotografiet av en liggende Stalsberg med cowboyhatt får stå som et symbol på at han i går – fredag 18. oktober – hadde sin siste tekst på trykk i Dagbladet, avisen han har jobbet for i 34 år.

LES: Siste ytring for sjaman og hvermann

Utdøende rase

Stalsberg er blant de siste av en utdøende rase journalister som har papir i blodet og trykksverte på hendene. Han har også vært den rare stemmen som har sett verden fra de pussige steder med et skrått blikk. Språket ble etter hvert stalsbergsk, og setningene hans har hatt mange venner, noen fiender og en stor hop som aldri har lest et ord av det han har skrevet. Det har heller ikke vært viktig.

Det som har vært viktig gjennom et skrivende liv er Tom sin respekt for bokstavene og setningene. Folk har han også hatt respekt for, spesielt dem som ikke er som alle andre. På de rare kjenner Tom seg selv.

Diaz om hjembyen

Diaz er vår fremste framsnakke av Jessheim, og han benyttet anledningen til å drømme høyt da han fikk ordet under åpningen av gründersatsingen Business Jessheim.

For 30 år siden var Diaz en av svært få med forkjærlighet for rap og hip-hop, på samme måte som Stian Thoresen var en av svært få med forkjærlighet for tung metallmusikk. Begge disse to fant ikke helt plassen sin i det som den gang var mainstream-Jessheim, men de fortsatte å dyrke interessen for musikk – dog i hvert sitt uttrykk. ¨

Annerledesbyen

Diaz ble etter hvert en merittert rapper, og han realiserte guttedrømmen om å bli hip-hoper. Stian Thoresen fronter den dag i dag metallbandet Dimmu Borgir, som sies å være Norges største musikalske eksportvare etter A-ha.

Begge disse suksesshistoriene har rot i annerledeshet, og Diaz tok til orde for at vi i Jessheim by må se annerledeshet som en ressurs, og at vi på Jessheim forhåpentlig kan ha raushet som måleenhet når vi måler suksess her i byen.

Så får vi heller leve med at annerledesmannen Tom Stalsberg helt sikkert kommer til å være skriftlig til stede på andre plattformer enn Dagbladet i framtiden.

Det blir bra det.

God helg.