Vi som ville være målmann

HELGEPULS/KOMMENTAR

Keepere og målvakter er en egen rase. Og som vi drømte om bli nettopp en Ray Clemence der vi slang oss mellom stengene av slalåmstaver helt til sola gikk ned og mørkla både hageflekk og drømmer.

Fotball hadde nok en større plass i livet den gang Kevin Keegan og Ray Clemence herjet på Anfield Road, og vi så dem av og til i 16-draget på lørdag, den gang det var tippekamp. Ellers brukte vi tiden i full strek på plenen. Men keeper ble jeg dessverre aldri.

EN DRØM: Drømmen om å bli keeper levde en liten stund for oss litt korte av vekst med raggsokker i fotballskoene. det ble et liv som venstreving isteden. Trolig like greit… 

Nå er Ray Clemence død, men legendestatusen hans lever videre. Og det var en rørende hyllest klubben i hans hjerte – Liverpool FC – la ut i uka som gikk.

Se den, og se Clemence sitt første møte med Liverpool-fansen etter at han byttet klubb på et tidspunkt. Det er rett og slett rørende.

I oppveksten var det tippekamp på skjermen en gang i uka. Og feststunden 16l00 på lørdager ble ikke større enn da Liverpool spilte. Bortsett fra hvis farfar var innom. Da vanket det kamferdrops til fotballfesten. Kanskje to hvis Liverpool ledet…

Vi smattet, tygde kamfer og ropte det vi kunne. Og kunne det bli bedre? Neppe.

Kamferdrops, Keegan og Clemence…

Det var fint å vokse opp med ganske stor plen for oss som skulle bli fotballspillere på heltid, være seg i mål eller som spiss.

Familiens blomsterbed så tidvis ut som en slagmark fordi det ble skutt, driblet og taklet i hagen helt fra snøen gikk til snøen kom.

Av en eller annen grunn var det mest prestisje forbundet med å stå i mål.

DRØMMEN LEVDE: Drømmen om å bli keeper levde ikke så veldig lenge, men det har alltid vært noe mystisk og mytisk forbundet med målvakter. 

Det var knebeskyttere, caps og hansker som var det viktigste utstyret nede i Karibakken i ganske mange år. Men framgangen lot vente på seg, og etter hvert ble det klart at talentet mellom stengene var minimalt.

Et fotballiv som venstreving, spiss og back…

Det ble et liv som ytre venstre og spiss på fotballbanen. Og noen år som venstreback fordi Erling Hokstad må ha sett noe i en speller på hell på midten av 90-tallet. Stedet var Holter, og laget hadde rykket opp i 2. divisjon.

Tor Nicolaisen med hansker

Men på 70- tallet spiller vi vår aller første fotballkamp – noen sinne.  Stedet var Jessheim stadion, og Tor Nicolaisen var målvakt da vi møtte Sand IL en gang sent på høsten.

Vi hadde så korte bein at gressmatta opplevdes like stor som Sahara-ørkenen. Vi så knapt over til den andre siden, men bak verdens laveste forsvarsfirer skimtet vi Tor mellom stengene.

MISUNNELSE: Det var en viss grad av misunnelse knyttet til keeperhanskene til Tor Nicolaisen. Han var målmann. Det var ikke vi andre. 

Det er noe mytisk forbundet med keepere – eller målmann som det het i tidligere tider. De står der som en siste skanse, og det er lite sus av Davy Crockett og hans håndfull menn som forsvarte The Alamo til siste slutt over keeperens rolle. Den alt står og faller på til slutt.

Keepere er litt som Davy Crockett

Så det var andre som etter hvert skulle fylle den store grønne drakta med det symbolske tallet «1» i det fotballivet som fylte oppveksten døgnet rundt, sammen med skikjøring.

Mellom stengene sto Einar Haglund, Rune Prøven, Morten Høvik, Kjell Vik, Tore Brenni og andre som tok opp arven etter legendariske Roar Sand og Geir Olsen.

Prøven, Høvik og Haglund

Og vi kan nevne Per Kåre Opsahl og Stein Nagell som har spilt på høyt nivå på håndballbanen.

For det var håndballspillerne – kvinner og menn – som var popstjerner der de spilte for en fullsatt Jessheimhallen i mange år.

HØVIK OG PRØVEN: Morten Høvik (i grønt) var en på alle måter storvokst keeper og glad laks, og han var en særdeles god målvakt de årene han prioriterte fotballen.Ved siden av ham ser vi Rune Prøven, som også voktet buret i mange år. På dette laget var Prøven andrekeeper på den tiden.

 Men keeperen med stor «K» som har røtter i Ull/Kisa, er for mange av oss Petter Hagen, det rødhårete infernoet fra Sand.

Petter kom til Ull/Kisa som aldersbestemt spiller, og han utviklet seg til en skikkelig god målvakt etter at han fikk dratt på seg flere kilo og en god porsjon centimeter.

Petter – et rødt inferno fra Sand

Petter var lenge litt liten av vekst, men iveren og viljen var det ingenting i veien med. Petter var faktisk så ivrig at han meldte seg til tjeneste da ishockeylaget på Sand trengte målvakt til en kamp på Olaløkka.

Det endte med tap 47-0, og klengenavnet «Sila» hang ved Petter en liten stund. Det skal sies – til målvaktens forsvar – at en av forsvarsspillerne hans spilte med to venstreskøyter den kampen.

Det forklarer mye av resultatet, ifølge vår mann i buret.

Tapte 47-0 i ishockey…

Men det var keeper på fotballbanen som var det store for Petter. Og han møtte faktisk Ray Clemence på fotballskole i Lillestrøm som ung og ambisiøs sisteskanse.

RAY OG PETTER: To keepere møttes for mange herrens år siden. Et møte som satte spor for livet i en liten rødhåret plugg fra Sand. 

Uansett, Petter gikk etter hvert videre i seriesystemet, og han har eliteseriekamper for Kongsvinger (det var Kongsvinger han slapp inn 47 mål mot på ishockeybanen, forresten).

I tillegg har Petter mange år i toppen av 2. divisjon, og han var med på det laget som dannet grunnlaget for at Ull/Kisa nå spiller i Obos-ligaen. Han var rett og slett en god keeper.

SISTESKANSE: Sand, Ull/Kisa, Sørumsand, Kongsvinger og Holter nøt godt av keeperferdighetene til Petter Hagen. 

Alle byer og steder har sin historie, sine byoriginaler, sitt idrettslag og sine helter og personer som gjør inntrykk på et sted.

I Halden feirer bybarna i bandet Onkel Tuka 25 år i dag, lørdag. Bandet har sammen med Henning Kvitnes (og andre) vært gode eksponenter for Halden by.

Arnardo og Onkel Tuka

Jessheim by er i flere tilfeller omtalt som «Sirkusbyen» på grunn av Karl Norbeck og Cirkus Arnardo sine koblinger til stedet vårt. Dette er også en del av vår historie.

Les historien om Cirkus Arnardo og forholdet til Jessheim her:

https://jessheimpuls.no/jp/2019/05/02/baerer-arnardo-navnet-videre/

Arild Arnardo og Ray Clemence døde i uken som gikk. Det er en påminnelse om at livet er forgjengelig, og det er påminnelse om at vi alle må bruke dagene som best vi kan.

Jeg hadde også veldig lyst til å bli sirkusdirektør og rockestjerne – i tillegg til enten fotballkeeper eller hockeymålvakt – da jeg var guttunge.

Sirkusdrømmen realisert?

Ingen av de drømmene slo til, selv om det finnes dem som mener at jeg er en klovn. Så da ble jo på sett og vis sirkusdrømmen realisert.

Og vi kan aldri slutte å drømme selv om heltene faller fra.

Vi kjenner tross alt en person som realiserte keeperdrømmen etter å ha sluppet inn 47 mål i en kamp.

God helg.