Abonnenter
Vi som ville være Morgan Kane
HELGEPULS/KOMMENTAR
Hva er høykultur og hva er lavkultur. Mange fløy i hvert fall høyt mens de leste om Morgan Kane og hans univers.
Det er 10 år siden serien om Morgan Kane ble lansert på nytt. Det var Aller forlag og ullsokning Einar Røhnebæk som sto bak lanseringen, og serien solgte bra også i 2010.
Men så snakker vi da også om en fiktiv skikkelse hvis bøker totalt har solgt 11 millioner eksemplarer bare i Norge.
Smått utrolig, og dette faktum sender tankene tilbake til den tiden vi slukte bøkene om Morgan Kane med hud, hår og innlevelse.
Hud, hår og innlevelse
Mange år senere bodde og fartet jeg i Morgan Kane-land. Blodsporet til Santa Fe og toktene hans over Rio Grande rykket mye nærmere. Det var ganske heftig og stort for en præriecowboy fra Jessheim.
I KANES FOTSPOR: Det ble noen år med Morgan Kanes territorium som hjemland på 90-tallet, men jeg krysset aldri Rio Grande til hest.
Kane var konge
Lucky Luke var død, lenge leve Morgan Kane. Vi sto ikke lenger på plenen og forsøkte å trekke raskere enn vår egen skygge i solskinnet. Vi var blitt for gamle til det.
Vi var også blitt for gamle til å lese om Kaptein Miki, Sølvpilen, Tex Willer og Den Ensomme Rytter og hans venn Tonto – selv om vi fortsatt listet oss som en krysning av cowboy og indianer i dalsøkket nedenfor huset vårt når vi trodde vi var alene hjemme.
Tex Willer og Tonto
Det var på denne tiden vi oppdaget helten Morgan Kane og Louis Mastersons univers. Louis Masterson het egentlig Kjell Hallbing, og broren til Kjell Hallbing holdt til på Kløfta, noe som var med på å gi oss fra området et spesielt forhold til den tause, ensomme revolvermannen ved navn Morgan Kane.
MORGAN KANE: Umiskjennelig layout på bøkene om Morgan Kane. Vi er mange som har slukt historiene om revolvermannen, kvinner som menn.
Taus revolvermann
Vi kastet oss over bøkene om Kane. For oss var det først og fremst historier med driv, og alle vi Kane-fans kan vel innrømme at vi fra tid til annen forsøkte å framstå som like tause og mystiske som vår mann på prærien. Vi lyktes ikke spesielt godt.
Historier med driv
Vi visste lite eller ingenting om debatten som raste da Morgan Kane dukket opp på litteraturhimmelen. Halbing og hans bøker om Kane ble ikke ansett å være fullverdig litteratur for den lærde, akademiske horde, og debatten raste tidlig på 70- tallet.
Ikke fullverdig litteratur
Da hadde salget av bøkene om Morgan Kane passert en million eksemplarer. Det ble etter hvert kjent at forfatteren var norsk, og interessen for Halbing og Morgan Kane tiltok i styrke – og kritikken pep som rikosjetter rundt Morgan Kane.
Wild West-fascist, skrev Aftenposten. Hallbing fikk for så vidt ros for naturskildringer og at språket kunne være kjapt og levende og lett.
Wild West-fascist
«Forfatteren avslører en ikke liten kjennskap til dyreliv og natur», het det i Aftenposten.
Men Kanes kvinnesyn og voldsomme natur fikk ikke applaus noe sted; en samstemt kritikk ble skutt mot Morgan Kane fra både marxist-leninister, Dagbladet og Aftenposten.
Arbeiderbladet tok også for seg Morgan Kane, og de anmeldte bøkene etter hvert som de kom ut.
Der ørnene dør
VENDEPUNKT: Vinden snudde da «Der ørnene dør» kom. Dette ble ansett å være god litteratur, og den går for å være viktig for nordmenns forståelse av denne delen av USAs historie. Foto: skjermdump
Så kom bok nummer 71 om Morgan Kane. «Der ørnene dør» tar for seg det som skjedde ved Little Big Horn – slaget mellom indianere og hvite og det slaget der general Custer døde.
Mange – også litteraturkritikere – mener Kjell Hallbing tok steget opp blant de ypperste norske forfattere med denne boka. Den er tre ganger så lang som de andre bøkene om Morgan Kane.
Vinden snudde
Den anses blant flere å være svært viktig for nordmenns forståelse av denne delen av USAs historie, kanskje like viktig som oversettelsen av Dan Browns «Bury my heart at Wounded Knee». Indianernes versjon kom fram, for å si det kort og enkelt.
Indianernes versjon
Vi slukte bøkene om Morgan Kane og var så heldige at Åse Dønnum hadde komplett serie i en skuff nede i gata. Vi leste bøkene hennes fillete og til arkene løsnet. Unnskyld, Åse.
Åse Dønnum serie i filler
Og selv om bøkene om Morgan Kane kanskje var ansett å være kiosklitteratur for dem som til og med drakk melk av glass med høy stett, så brydde vi oss ikke nevneverdig om det.
Morgan Kane og Louis Masterson har tålt tidens tann såpass godt at Aller Forlag i 2010 ga ut en del av bøkene på ny. Klassikerne «Blodsporet til Santa Fe», «Comanche», «Den siste cheyenne» og «Der ørnene dør» ble gitt ut, og nyvalget var på 25.000 eksemplarer.
Og nå skal jeg lese «Der ørnene dør» med middelaldrende øyne.
Det blir spennende.
God helg.
