Abonnenter
Vi trivdes best i åpent landskap
HELGEPULS/KOMMENTAR
50-årsjubilant Døli skole var et progressivt og fremoverlent læringssted helt fra starten av i 1971. Åpent landskap var trenden på 70-tallet.
Historieprofessor Knut Dørum fra Jessheim er den som kanskje vet mest om ungdomsopprøret i USA i 1968 her til lands.
Dørum har også god oversikt over hvordan dette opprøret også formet mye av det som skjedde her i Norge, her i Ullensaker og på Døli skole.
Døli skole er 50 år i år, og den var en såkalt åpen skole, med få klasserom og med store åpne flater der hele klassetrinn gjerne satt samlet.
Definisjonen
Forsøksrådet for skoleverket lagde i 1973 en definisjon som et forsøk på begrepsavklaring av åpne skoler:
«Med åpne skoler mener vi skoler som er planlagt bygd med åpent landskap i sitt romprogram i den hensikt å gi et mer fleksibelt undervisningstilbud, med mulighet for arbeid i små og store grupper, horisontalt og vertikalt organisert, og slik at flere elever kan undervises samtidig i samme rom. Karakteristisk for den åpne skolen er også et utstrakt samarbeid lærerne i mellom.»
Ble sett
Vi som gikk på Døli skole reflekterte selvsagt aldri over hvorvidt vi var best tjent med åpen skole eller tradisjonelle klasserom. Døli skole var det eneste skoleuniverset vi kjente til, og jeg våger påstanden om at vi var i ekstremt trygge hender med Berit Strand Nyjordet som myndig og varm veileder.
Pedagogikken i kjølvannet av 1968-opprøret – sier Knut Dørum – var at individuelle behov skulle vektlegges i større grad enn tidligere.
Frihet
Jeg kan ikke være den eneste som husker tiden på Døli som en fin – og fri – tid. Vi fikk låne gymsalen etter skoletid for å hoppe høyde eller drive med annen moro, og det ble oppfordret til å skrive skuespill og sketsjer sjøl for den som likte det.
På fotballbanen var det helt vanlig at jentene ble med og spilte i friminuttene, og den eneste gangen jeg følte frykt i løpet av årene på Døli, var da jeg meldte Bønna til rektor Hjelle for å ha kastet snøball i øyet på Thomas Didriksen. Vi gikk i 1. klasse og Bønna gikk i 6. klasse.
Det viste seg at Bønna var inne på inspektørens kontor for en annen rampestrek, så det var feilaktig anmeldelse fra oss småguttene.
Bønna tok det pent, og ingen reprisalier i etterkant. Raust av ham.
Takk til Berit
Jeg har i ettertid hørt at elever fra Døli ankom Allergot ungdomsskole noe mer eplekjekke og høye på seg selv enn elevene fra Nordkisa, Algarheim og Nordkisa var.
Det ble omtalt som Døli-syndromet i pedagogiske kretser, men dette har jeg ikke fått verifisert fra formelt hold. Det kan være en vandrehistorie.
Men vi var nok litt høye på oss sjøl noen hver.
Godt, da, at vi hadde Berit Strand Nyjordet og Håkon Nilsen til å holde oss i ørene da vi ble som aller tøffest.
Gratulerer med 50 år til Døli skole.
Takk for den gode tiden.
God helg
