Vi var alle best uten ball

HELGEPULS/KOMMENTAR

Det var en tid da vi alle var best uten ball. Men Solveig Kloppen løftet fram noe enda viktigere da hun gjestet Jessheim under Damenes Aften tidligere denne uka: samhold og vi-følelse!

Da Solveig Kloppen flyttet til Jessheim i 1981, så var vi 20.000 innbyggere i Ullensaker. I dag er vi 20.000 innbyggere bare i Jessheim by, og vi runder snart 40.000 innbyggere i kommunen.

Så det har skjedd litt siden den vesle 10-åringen fra Vik i Sogn tasset rundt i gatene her på Jessheim, et sted hun nesten ikke kjenner igjen fra den gang hun bodde i henholdsvis Allergotvegen og Martin Løkens veg.

Et godt sted å komme til

Men Solveig understreket at Jessheim var et godt sted å flytte til. Hun ble del av et trygt og inkluderende lite lokalsamfunn, og under seansen på Herredshuset løftet hun fram samholdet i håndballmiljøet som det kanskje aller fineste minnet fra oppveksten på denne kanten av landet.

UTSOLGT: Aud Gunleiksrud og Marianne Trondsen bidrar til samhold i regi av Damenes Aften på Herredshuset. Solveig Kloppen trakk fullt hus denne uka.

Løftet fram samhold

Det ble få scoringer, det ble mange avblåsninger for å ha trampet på streken og hun betegnet seg selv som best uten ball. Hun hadde Nina Dønnum som trener, og Nina har til all tid gitt ros til Solveig for den iveren hun utviste. Det eneste minuset i trenerens bok er egentlig at Solveigs bag alltid manglet noe – være seg en sko, shorts eller annet.

Avblåst for tramp

Kloppen sa også at det på 80-tallet nærmest var umulig å finne barn og unge som ikke var med i Ull/Kisa eller spilte i korps. Eller var med i Ullensaker skiklubb, som også har satt dype spor hos mange av oss.

Idrett og korps

Du hadde folkene på litt – for oss på vår side av Jessheim – skumle Calypso, og så var det selvsagt et bandmiljø der folk kjente på samhold og vi-følelse. Men langt på vei de aller fleste drev med ballidrett. Og langt på vei de fleste av oss var nok best uten ball…

Den aller første kampen

Den aller første fotballkampen mange av min generasjon spilte var den treningskampen Oddemann Dønnum arrangerte mellom Sand og det Kisa-laget han skrapet sammen og var trener for.

Vi trente hele året, og vi slapp til på Jessheim stadion en rå og kald høstdag for å spille årets eneste kamp. Kisa-keeper Roar Sand var dommer – i pilotbriller og pensko.

Pilotbriller og pensko

Det var et uforglemmelig øyeblikk å få lov til å entre gressbanen på stadion. Vi trente ellers på ujevnt underlag der det var plass, mener jeg å huske.

At ballfølelsen var så som så på grunn av raggsokkene oppi fotballskoene til storebror er underordnet. Sluttresultatet er også gått i glemmeboka. Men dagen er den dag i dag en skinnende medalje et sted der inne i hjernen.

Skinnende medalje

Den kollektive vi-følelsen var på mange måter enklere å få oppslutning om her på Jessheim for 40 år siden. Vi var et lite sted de færreste brydde seg om, og det var på godt og vondt få nye ansikter å se på skole, på treninga og så videre. Mange hadde det bra, og stedet vårt var kanskje mer gjennomsiktig enn det er nå?

I dag finnes det planer og strategier for hvordan vi skal samle oss om en visjon for stedet, det er laget strategiplaner for frivilligheten i et forsøk på å gjøre størst mulig nytte i en tid der vi blir mer og mer fremmede for hverandre.

Mange er aleine, folk har ikke venner og mange – både leser og hører vi om – bærer mørke tanker i seg.

Lyset og mørket

Ullensaker kommune er på ballen når det kommer til inkludering og den nye frivilligheten. Det er helt strålende.

INNKAST: Ove Dønnum tar innkast, og Finn Erik Walan ser på fotografen. En gang var vi alle best uten ball. 

Da gjenstår det egentlig bare at hver og en av oss bidrar litt til at folk rundt oss trives. Det skal ikke så mye til å spille andre gode.

For egentlig er vi alle best uten ball.

God helg.

PS! For spesielt interesserte, så legger vi ved lydopptak av den samtalen undertegnede (Mo Larsen) hadde med Solveig Kloppen under Damens Aften. Litt Jessheim-trivia, mye om Solveigs yrkesvei og litt om hva hun tenker om stort og smått i livet. Trykk på linken under.