HELGEPULS

Jeg fikk et spørsmål i uken som var: om jeg visste hva olabolle er for noe? Det er et stykke Jessheim, sa jeg. For det har Elin Vatnar Nilsen sagt høyt og tydelig.

I Jessheimpuls sin spede barndom skrev jeg om et stunt som Meny på Jessheim hadde. De solgte Jessheimbolla, noe som fikk Jessheims mest profilerte konditor til å regelrett fnyse da jeg nevnte det for henne. Vi burde ikke rive av skorper (eller skal vi si kavringer), men dette er bakteppet. Beklager, Elin.

Les om Jessheimbolla her:

Jessheim har fått sin egen bolle

– Nesten blasfemi?

– Bortimot, svarer Elin sju år senere. Vi hører et lite fnys i andre enden…

Olabolla

Men – tilbake til baksten. Det er viktig å heve seg over feil oppskrift tilbake i tid, vel?

To ganger på en og samme uke har tanken om olabolla meldt seg. En gang på bakeri i Malmø, og den andre gangen i forbifarten i Jessheim sentrum.

– Vet du hva olabolle er for noe, var spørsmålet jeg fikk.

– Ja, det er det vi her på Jessheim alltid har omtalt skolebolle som, svarte jeg, uten at jeg vet opprinnelsen til hvorfor viser olabolle her oppe.

Kanskje noen som leser denne teksten vet hvorfor? Ta i så fall kontakt med undertegnede.

Elin-blogg

Jeg sjekket hjemmesiden til Elin Vatnar Nilsen for å se om hun har skrevet noe om olabolla på sin plattform. Elin er faktisk blant de aller første bloggerne i landet, bare så du er klar over det.

Les mer om Elin Vatnar Nilsen i denne testen fra mai 2023:

Elin ute med kremen av kaker

Og jammen lå det ikke en tekst om både olaboller og oppveksten på Jessheim og ventet på nysgjerrig leser.

Jessheimpuls har fått lov til å gjengi teksten som sto på krem.no:

Opplev Jessheim

Av Elin Vatnar Nilsen

Si Olabolle til meg, og jeg tenker på Jessheim. Ei Olabolle er en hvetebolle med vaniljekrem, melis og kokos. Heter det skolebrød, sier du? Har jeg aldri hørt om.

Olaboller har fulgt meg gjennom hele oppveksten. Etter skoledagen var over og sulten stakk, gikk jeg som regel bort i bakeriet vårt og hentet meg ei Olabolle.

Et glass iskald melk og ei Olabolle før middag var vanlig.

Alle vet

Bolla med vaniljekrem og kokos var med i sekken på tur, på skoleavslutning, i posen barna fikk 17. mai, på juletrefester og på speideravslutninger. Jeg tør påstå at alle som har bodd på Jessheim mer enn 20 år veit hva ei Olabolle er. Jessheim og Olaboller henger liksom sammen.

Da jeg var liten reiste vi på ferie til Sørlandet, til salt sjø, sol og blanke svaberg. Jeg ville bare hjem til Jessheim. Hjem til bading på Ljøgodttjernet med blodigler i grumsete ferskvann. Til abborfiske i Nordbytjernet og Svarttjern. Venninna mi Mona og jeg gravde mark som vi hadde i ei gammal isbøtte. Så syklet vi gjennom skauen med markbøtta dinglende på styret.

I fiskeveska lå en pose Olaboller vi kunne spise om vi ble sultne. Små bollebiter var forresten agn for å få mort på kroken. Stien var full av store, sleipe røtter og det hendte vi «kælva ta».

Å kælve

Å velte med sykkelen, eller å «kælve» som vi sa, skjedde stadig. Marken lå og vred seg i barnåler på stien. Den ble lempet tilbake i bøtta. Så syklet vi videre til tjernet og fisket i timevis. Det gjorde ikke så mye om vi ikke fikk fisk.

Ferien – den var best hjemme.

«Opplev Jessheim» sto det på en joggedress broren min eide en gang. Han hadde fått den av Hanser’n som jobba for Jessheim Handelsstand. Jessheim Handelsstand besto av en håndfull butikker rundt Storgata som stengte klokka fem, men som holdt oppe til sju på torsdager. På sommeren hadde de fleste butikkene sommerlukking.

Da låste de døra kl.1600. Jeg tror ikke vi stusset så mye over det. Sånn var det bare.

Norgesmester

20 år gammel ble jeg Norgesmester som Ung konditor. Avisene skrev om meg og vi hang opp et vinnerbilde i butikkene våre. Onkel Svein tok bildet. Meg – i bakeritøy – med en diger pokal på armen og en vinnersløyfe i rød, hvitt og blått på brystet. En sånn sløyfe premiehunder får. Tenk, Norgesmester. Til og med foreldrene til Gunnhild Øyangen kom innom butikken jeg jobbet for å gratulere. Foreldrene til hvem? Landbruksministeren?

Oi. Så stas, da gitt! Jeg var minikjendis på Jessheim!

Kjendiser

Apropos kjendiser. Begynte å tenke etter hvilke Jessheimkjendiser jeg har en relasjon til? Nok et bevis på at Jessheim er et lite sted, men litt pussig er det jo at: Tanya Hansen (avdanka puppedame) gikk et par klasser under meg på barneskolen. Anniken Huitfeldt var leder for elevrådet jeg satt i på ungdomsskolen. Else Kåss Furuseth vokste opp på Haugsletta og var naboen vår. Solveig Kloppen spilte jeg både ute- og inneteater med, og Ole Kristian Furuset, slalåmkjøreren, var kompis med brødrene mine.

Var det flere da?

Jo – Diaz. Selveste Mr. Jessheim. Husker han godt som ganske liten «kid» da han syklet rundt i Jessheims gater seint og tidlig på bmx-sykkelen sin.

Midt i verden

Handelsstandens slagord lød : Jessheim – midt i verden. Sju timer til New York, tre timer fra London og under en time til Oslo. Men egentlig trengte vi ikke å reise noe sted. Vi hadde alt vi trengte.

Folk fra Oslo syntes nok fortsatt Jessheim ligger midt på et jorde langt utpå landet. Det er helt greit for meg. Vi som bor her sier forresten by’n om Oslo, selv om Jessheim har hatt bystatus i flere år.

Skikkelig byfolk blir vi nok aldri.

Det kan du ta deg ei Olabolle på!

PS! Du finner link til Elins olaboller ved å trykke på linken over, eller ved å TRYKKE HER