Jessheims sjeldne fugler

Jessheim har tre hvite skjærer som siden 2022 har flyttet seg litt hit og dit i sentrum. Stian Lintho har fotografert dem ved flere anledninger. 

Stian Lintho – de fleste gjenkjenner ham nok fra jobben hos Vinmonopolet på Jessheim – bruker mye av sin fritid på fuglefotografering lokalt, og han har som nevnt fotografert disse hvite skjærene ved flere anledninger.

Lintho tar mange bilder fra nærområdet som han legger ut på Instagram. Hans konto finner du ved å TRYKKE HER.

Les mer om Stian Lintho og hans hobby her:

Fugl fart for Stian

Linjebo

De hvite skjærene dukket opp i nærheten av Linjebo sommeren 2022, og det skal ha vært tre av dem.

– Men de har etter hvert spredt seg og flyttet litt rundt, sier Lintho til Jessheimpuls. Han har samlet informasjon om skjærene via sosiale medier og andre grupper.

Skjærene er observert mange steder, blant annet ved Jessheim kirke, Herredshuset, Villa Sole, Romsaasparken, Langbråten, ved Coop Extra og på Haugan Syd.

Redusert pigmentering

Lintho har forhørt seg i diverse forumer for fugleinteresserte, og han har lest seg litt opp på de hvite skjærene, som ikke er å finne så veldig mange steder.

– Disse hvite skjærene er leukistiske. Leukisme er en medfødt tilstand hos dyr som fører til redusert pigmentering, sier Lintho.

Dyret blir med andre ord lysere og kan ofte være helt eller delvis hvitt.

I en artikkel på nrk.no fra 2021 kan vi lese om hvite skjærer som har blitt observert flere ganger i Møre og Romsdal.

Ved Herredshuset

– Bildene jeg har tatt er av en som holdt til ved Herredshuset høsten og vinteren 2022. Så flyttet den til området ved Sundbytunet og Romsaasparken våren 2023, sier Lintho.

Siden den gang har skjæra gradvis flyttet litt på seg, og den holder nå til ved barnehagen mellom Flatavegen og Langbråten.

– Jeg så også to stykker ved Coop Extra i fjor høst, og jeg er blitt fortalt om en som bor ved Haugan Syd.

Klumpete fot

Man kan se på noen av bildene at den har klumpete høyrefot, men det ser ut til den klarer seg fint, sier fotografen.

– Den henger sammen med andre skjærer i området, men jeg har ikke sett den ha en partner eller make. Det skal bli spennende å se om det blir noe romantikk på den til våren.

Om skjærer

• Skjæra er altetende og sosialt anlagt, og den tilhører familien kråkefugler.
• Den er rundt 50 cm. lang, og stjerten utgjør omtrent halvparten av lengden
• De fleste kjenner til skjæra, da den liker å oppholde seg i nærheten av mennesker og bebyggelse
• Den spiser det meste den kommer over; meitemark, insekter, edderkopper, matrester, åtsler, snegler, bær og korn.
• I hekkesesongen om våren og sommeren tar den også egg og unger fra andre fugler sine reir
• Skjæra er monogam, og paret holder sammen gjennom hele hekkesesongen
• Rundt en tredel skiller lag etter sesongen.
• Vanligvis bygger de nytt reir hvert år, men de kan også pusse opp eller bygge oppå gamle reir.
• Reiret bygges gjerne inntil stammen av et tre. Det tar rundt 40 dager fra første kvist er på plass, til det er ferdigbygd. Inngangen er beskyttet av spisse kvister, så ikke større predatorer kommer inn.
• Hunnen legger 5-7 egg som hun ruger på i tre uker, mens hannen kommer og gir henne mat.
• Ungene forlater reiret etter omtrent 30 dager. De holder seg i nærområdet, og er avhengig av å bli matet av foreldrene i mange uker.
• Omtrent halvparten av ungene som forlater reiret, vokser opp til å bli en voksen skjære.
• De unge skjærene danner ofte små grupper som holder sammen gjennom vinteren.

Smart og kortreist

Stian Lintho opplyser om at skjæra er ikke bare en av de mest intelligente fuglene, men også en av de mest intelligente dyreartene som finnes på kloden.

– De har store hjerner i forhold til kroppsstørrelsen. Flere eksperimenter har vist at kråkefugler kan foreta vurderinger som krever høy intelligens.

De kan leke, sørge og jobbe på lag. Du har kanskje sett en gjeng med skjærer erte en katt? Hvis en skjære dør, kan de andre samles rundt og holde en liten «begravelse» der de jamrer seg med ulike lyder mens de sørger.

Over hele landet

Skjæra finnes over hele landet, og i hele Europa bortsett fra øyer som Island, Balearene, Korsika og Sardinia. Utbredelsen strekker seg videre østover langt inn i Sentral- og Nordøst-Asia helt til Kamtsjatkahalvøya. De er svært stasjonære fugler, og beveger seg ikke særlig langt.

Ringmerkede individer viser at de sjelden flyr mer enn 30 kilometer.