Nå er byplanen servert

Den etterlengtede byplanen er nå servert til det politikere og befolkningen for øvrig. De neste seks ukene skal den applauderes, diskuteres og kritiseres. 

Hovedutvalget for teknisk, idrett og kultur (HTIK) fikk torsdag kveld en gjennomgang og orientering fra det fagmiljøet i kommunen som har jobbet hardt og lenge med det utkastet som nå ligger på bordet. Det var arkitekt og byplanlegger i Ullensaker kommune John Luna som presenterte byplanen for utvalgspolitikerne torsdag kveld.

Leste du denne fra september 2023?

Her er Jessheims nye byarkitekt

Du finner den politiske saken samt forslag til byplan og andre dokumenter ved å TRYKKE HER

Lenke til selve utkastet til byplan finner du ved å TRYKKE HER

Et veikart

Den overordnede intensjonen med byplanen – og den politiske saken som behandles i denne møterunden – er beskrevet som følger:

«Denne saken oppsummerer viktige justeringer og vedtak som har fulgt arbeidet med Byplan Jessheim 2050 og viser hvordan endringene er innarbeidet i et revidert planforslag. Planforslaget belyser utfordringer og muligheter Jessheim står ovenfor, og legger føringer for hva som skal til for at byen utvikles med kvaliteter som står seg over tid: tilrettelegge for gode bomiljøer, godt byliv og god tilgang til tilbud og tjenester for fremtidens innbyggere og næringsliv.»

Grep i planen

Planen som legges fram politisk tar opp i seg seg følgende hovedgrep:

• Sosial infrastruktur: Gitt forutsetningene i befolkningsframskrivingen laget våren 2024, er anslaget for år 2050 om lag 48 000 i Jessheim. Byplanen har en tidshorisont på 26 år og legger føringer for utviklingen av byen frem mot 2050.

«Det åpnes for mange nye utviklingsområder som igjen bidrar til økt befolkningsvekst. Byplanen planavklarer et potensiale for over 14.000 nye boliger, i tillegg til ca 7.500 ferdig regulerte boliger som ennå ikke er bygd. Med dagens utbyggingstakt (450 boliger pr. år) vil byplanen ha arealreserver frem mot 2070.»

• Næring og arbeidsplasser: Det foreslås bestemmelser om en maks-andel boliger i områder med sentrums- eller kombinerte formål. Det er krav om maks 60% boligandel av det totale bruksarealet for sentrumsområder, og maks 80% boligandel i kombinerte områder.

«Ved å fastsette en maks boliggrense i sentrale områder med sentrums- og kombinerte formål legges det i større grad til rette for en flerfunksjonell by, og i det større bildet vil det bidra til en mer variert næringsstruktur i kommunen….Bestemmelsen gir eiendomsutviklere friheten til å selv bestemme hvordan boligprosjekter skaper merverdi utover å være rene boligfelt.»

• Byrom og byliv: gater og byrom kobler sammen ulike steder i byen, har en egen karakter og inviterer til opphold og sosial samhandling. Byrommene må føles trygge og være utformet med attraktive kvaliteter.

«I byplanen stilles det krav om etablering av park for flere felt. For utbyggingsfelt der det ikke er stilt særskilte krav, forslås det å stille krav om at hvert prosjekt bidrar til og styrker byromsnettverket i byen, ved å sette av arealer til et mindre torg/park, slik at alle prosjekter bidrar tilbake til det offentlige livet på gateplan.»

• Byidentiet, boligkvalitet og bevaring: intensjonen med byplanarbeidet har vært å styrke og videreutvikle Jessheims stedsidentitet som en moderne by som tar vare på historiske røtter, samt folks tilhørighet og stolthet av byen.

«Vurderingene knyttet til byens identitet, boligkvaliteter og bevaring har tatt utgangspunkt i innspillene fra medvirkningsprosessen, og er forankret i planprogrammet som sier at Jessheims framtid skal bygge på Jessheims fortid….Særlig oppmerksomhet er rettet mot å ta vare på etablerte boligområder med gode nabolagskvaliteter og kulturhistoriske verdier. Det er utarbeidet temakart for kulturmiljø og kulturminner, og vist i plankartet med hensynsoner. Viktige siktlinjer og akser som sikrer koblinger mellom byen og herlighetsverdiene i landskapet rundt, samt områder som egner seg til portaler og fondmotiver er omtalt i planen og vist i eget temakart.»

• Mobilitet og bylogistikk: På et overordnet nivå handler mobilitet og gatebruk i stor grad om hvordan man binder deler av Jessheim sammen til én by, og hvordan man kobler byen til omlandet.

«Det er viktig at byen er tilgjengelig for folk utenfra, og at det er lett å ferdes på tvers av byen. Det skal være greit å nå Jessheim med bil, men vi må tilrettelegge for at reiser i størst mulig grad tas med kollektivt, gange eller sykkel for å unngå å overbelaste vegsystemet. Et dominerende bilde av biler i sentrum er ikke forenlig med målsettingen om økt byliv og gode møteplasser. Noe som direkte vil påvirke byens stedattraktivitet og evne til å rekruttere nye bedrifter og innbyggere til kommunen.»

• Klima og miljø: Store og små grøntområder og veven mellom disse utgjør byens grønnstruktur. Dette kan omhandle alt fra private hager, parker og jorder til mer urørte naturområder. I byplanen legges det til rette for et mer urbant friluftsliv som veksler mellom turer i naturområder til mer urbane miljøer.»

«Byplanen vil samtidig bidra til at naturområder bygges ned, men gjennom temakart for grønnstruktur og naturmangfold skal naturområder med høy økologisk verdi bevares og det legges vekt på stedegen og pollinatorvennlig vegetasjon. I tillegg skal naturmangfold kartlegges ved alle nye reguleringsplaner….Temakartet for grønnstruktur og naturmangfold viser grønnstruktur, naturområder med høy økologisk verdi, pollinatorkorridorer og bynatur langs hovedgatene i sentrum.»

PS! Byplanen legger opp til at det etableres minst tre nye parker i sentrum – Midtbyen, Sentrum Nord (S5) og Gystadmarka Park

• Overvann og bekkeåpning: i byplanen avsettes det arealer til utvikling i flomutsatte områder og i områder under marin grense som omfattes av aktsomhetsområde for kvikkleireskred.

«Det åpnes opp for fortetting og transformasjon, noe som fører til økte andeler harde flater og økt avrenning til overvannsnett og rasutsatte bekkeløp (Tveia og Dølibekken).»

Etter et politisk vedtak nå i oktober, så vil planen ligge ute til såkalt offentlig høring i seks uker. Deretter er ambisjon å vedta den nye byplanen tidlig i 2025, sier kommunaldirektør Erlend Eggum.