Abonnenter
Solid Jessheim-historie med videre
HELGEPULS/KOMMENTAR
Denne uka fikk vi den første fornemmelsen av å stå med ett bein i fortiden og ett bein i framtiden. Det var spesielt å se et solid stykke Jessheim-historie i luften utenfor rådhuset.
For den som har vandret i politiske utspill, planer, reguleringer og endelige vedtak, så føles det nesten som om tiden har stått stille i mange år. Det nesten så vi mister progresjon og utvikling av syne i påvente av at vedtak realiseres og blir til noe vi får med oss med det blotte øye, som det heter.
Sug i magen
Men denne uka meldte det seg et sug i magen da vi tuslet over rådhusplassen i et ærend i Jessheim sentrum. For hva svevde på himmelhvelvingen over oss om ikke et stykke solid Jessheim-historie i form av utsmykning – et kjært og vanlig syn for den som ferdes i nærheten av rådhuset vårt.
Et visuelt bevis på at nå skjer det noe konkret i hjertet av sentrum. Rådhusplassen er stengt, klokketårnet er tatt ned og kunsten skal lagres på et trygt sted i påvente av å komme opp igjen et annet sted på den kommende festplassen vår. Klokketårnet skal også opp igjen et sted på plassen.
Bildene i byen
Vi hører om vekst og at byen vår er i endring, men denne uken var på et vis første gang at følelsen virkelig festet seg i kroppen – i hvert fall hos meg.
Vel har vi omkjøringsveien som åpnet rett før jul, og visst har vi boligprosjekter som reiser seg rundt om i lokalsamfunnet vårt. Men akkurat dette er vi blitt såpass vant til at vi nesten ikke registrerer de endringene – bortsett fra når vi ser bilder fra samme sted med et visst mellomrom.
Som i denne teksten fra 2022 (verdt et gjensyn):
Kunst i luften
Utsmykningen som hang over rådhuset kan nesten stå som et symbol for det vi fra flere hold fornemmer at er viktig fokus: kunst i det offentlige rom.
Ullensaker kunstforening har nettopp dette temaet høyt oppe på sin liste over ambisjoner, og det er politiske vedtak på at kunst skal være en naturlig del av prosjekter som selges inn av utbyggere og andre som gjør sine hoser grønne i Ullensaker og Jessheim by.
Men hva så med kunstverket som hang over byen vår tidligere denne uka – er det av nyere dato eller hva?
En liten spørrerunde fører oss til en intern dokumentasjonsrunde som kulturkontoret gjennomførte for anslagsvis 10 år siden.
Nasjonal størrelse
I det dokumentet står følgende skrevet:
Type utsmykning: Fasadeplate/relieff av keramikk. Navnet er «Guden Ull».
Lokasjon: Rådhuset, Furusethgt. 12, 2050 Jessheim.
Kunstner: Arne Vinje Gunnerud.
Fra: 1978.
Eier: Ullensaker kommune.
Andre opplysninger/Historikk: Utsmykningen er av keramikk, sannsynligvis er den malt for å se ut som gammel bronse. Fasadeplaten/kunstverket ble tatt opp i møteprotokoll i rådhusnemda allerede i 1966, men ble ferdigstilt i 1978.
Og kunstner – kan vi lese i norsk biografisk leksikon – Arne Vinje Gunnerud “er helt fra begynnelsen av 1950-årene med på å prege utsmykkingen av det offentlige rom i Norge. Om sin kunst brukte han betegnelsen “esperanto”, og det er kan hende en presis beskrivelse. Hans arbeider karakteriseres av en variasjon både når det gjelder materialer og form.”
Mytologi
Kunstner Vinje Gunnerud var interessert i mytologi. Vi leser videre i biografisk leksikon:
“Det som dog er tematisk gjennomgående for Gunneruds arbeider, er inspirasjonen fra mytologien, både den greske og den norrøne. Titler som Midgardsormen, Fenrisulven vil bryte seg løs, Yggdrasil og Soltrevitner blant annet om interesse for norrøn mytologi. Han har et sted sagt at de formene som springer ut av mytologien – både den greske og den norrøne – skaper et språk eller redskap som dekker hans behov for uttrykkskraft.”
Ullr – som vi har i vårt kommunevåpen – er som kjent kalt skiguden, bueguden, jaktguden og skjoldguden i norrøn mytologi.
Okser som symbol finner vi lite av relatert til Ullensaker.
Men det vi vet er at kunsten til Arne Vinje Gunnerud kommer opp på rådhusplassen igjen. Så utsmykningen blir helt klart med videre.
Som en påminnelse om at tiden går, men at en del av historien vår består.
God helg.
