Abonnenter
Verden er som en grevling
HELGEPULS/KOMMENTAR
Debatten mellom de to presidentkandidatene i Amerika ble en påminnelse om et gammelt ordtak i deler av musikkmiljøet på Jessheim.
Nasjonen Norge består nå – ifølge min gamle venn Tom Stalsberg – av 3,5 millioner USA-eksperter. 99 prosent av dem er selvutnevnt også – litt som på samme måte som Donald Trump ga seg selv terningkast «top notch» til omverdenen etter debatten mellom ham selv og Kamala Harris.
Av alle ting begynte jeg å tenke på det gamle ordtaket som rådet blant noen undergrunnsband:
Verden er som en grevling – svart, hvit og nærsynt.
Nærsynt
Det kan ha vært følelsen av Donald Trump sin lett nærsynte retorikk i debatten, eller det ha vært at underbevisstheten sendte tankene i retning grevlingen fordi vi nylig både har sett død og levende grevling på vår vei.
En annen ting er at det til alle tider har vært en viss polarisering i folket når det kommer til grevlingen, dette prakteksemplaret av et dyr.-
Det er jo sånn at grevlingen i ny pels ser ut som den kommer spankulerende i smoking, er det ikke?
Sjarm har den visst i rikt monn også, ifølge dem som kan mer om grevlingen enn undertegnede.
Hallgeir vet
Ikke er den aggressiv heller, grevlingen.
Den er ifølge gamle kollega Hallgeir omtrent like defensiv som pinnsvinet, som også kan berette at det er en ren myte at folk gikk med kull i støvlene fordi grevlingen biter til det knaser.
Motpol
Derfor kan vi kanskje se på grevlingen som motpolen til mye av det vi ser i det offentlige ordskiftet der ute, ikke minst sett i lyset av hvordan kandidat Donald framsto i presidentdebatten forleden natt.
Og vi legger jo for så vidt merke til alle dem som hakker på hverandre i kommentarfeltene der ute. At de ikke blir slitne, tenker vi i vårt stille sinn.
Utmattelsen tar oss raskere og raskere nå som vi er middelaldrende, så mens de fleste av oss bøyer av med «pizza og Derrick» (som gamletrener Erling Hokstad kalte passiv kos) hakkes det videre der ute på verdensveven.
Greit nok det. Vi andre har jo grevlingen.
På frammarsj
Grevlingen er på frammarsj i Norge, og den beveger seg sakte men sikkert nordover. Jeg har kun sett grevlingen i korte glimt, enten ved at de lunter av gårde eller liggende som godt pumpede og livløse fotballer i veikanten.
Hallgeir kan berette at de i England har et hat-kjærlighet-forhold til grevlingen. Folk flest elsker den, men bøndene anklager den for å spre tuberkulose blant storfe.
Grevlingen er det større pattedyret flest briter har et fysisk forhold til – urban som den kan være, sier villmannen Hallgeir. Og da er det nok sånn.
HURDAL-GREVLING: Slik ser en real grevling fra Hurdal ut. Foto: Hallgeir B. Skjelstad
Mer enn nærsynt
Men grevlingen er mer enn nærsynt. Den er også på vandring og på jakt etter føde, gjerne i ei søppelkasse nær deg. Før i tiden spiste visst vi mennesker grevling. Feit høstgrevling skal ha vært en delikatesse.
Men grevlingen har hatt nytteverdi for oss mennesker også. Pelsen ble brukt til barberkoster og skinnet til å lage vesker og seletøy av.
Barberkoster
Grevlingen er i slekt med snømusa. Jeg trodde det ikke sjøl, og jeg var nødt til å sjekke det. Det stemmer det.
Grevlingen er i mårdyrfamilien, og der finner vi de andre norske medlemmene jerv, oter, mår, mink, ilder, røyskatt og – ja – snømusa.
Jerven er det største dyret i denne familien, men grevling-en er faktisk det største, norske ville rovdyret vi mennesker kan oppleve å ha rundt oss i nærmiljøet.
Vår venn grevlingen blir omkring 80 centimeter lang og rager 30 centi-meter over bakken. Om våren er grevlingen kun halvparten av sitt egentlige jeg der den stabber rundt og veier sju-åtte kilo.
Verdens tyngste
Matchvekt er 14 til 16 kilo. Men verdens tyngste grevling veide 32 kilo. Den ble fanget ved Moskva i Russland. Den måtte ha spist mye av sin favorittmat, meitemarken.
Grevlingen lever fortrinnsvis av meitemark og insektlarver, men tar også smågnagere, egg og unger av fugler som ruger på bakken, og av og til større dyr. Dessuten eter den en del røtter, bær og frukt.
I kornåkrene kan den gjøre ugagn ved å spise korn og ved å lage veier. Midt i åkeren kan den ofte ha liggeplasser.
Hva så med mytologien og symbolikken?
Jo, ifølge Store norske leksikon er det slik:
«I eldre tider tok folk mange steder varsel av hvor mye gress grevlingen samlet om høsten. Vinteren skulle få like mange frostrier som tallet av gressbunter grevlingen samlet i hiet.»
PS! Litt mer trivia helt avslutningsvis:
Grevlingen har iblant uhorvelig lange ganger i hiet. En sannsynlig forklaring er at den bruker gangene som feller for meitemark – marken faller ned i gangene når de kommer for langt ned under jordoverflata.
Med andre ord: Grevlingen bor i en tunnel og har en meitemark i taket …
God helg.
