Verdien av å skape noe sjøl

HELGEPULS/KOMMENTAR

Det å skape noe med egne hender har en større verdi enn de fleste av oss tenker på i det daglige. Både prosessen og resultatet er en belønning som gir et rikere liv.

I dag åpner Romeriksutstillingen i Galleri Jessheim. Denne kunstfesten er alltid interessant fordi den viser et tverrsnitt av det folk rundt oss skaper med hender og hode.

Og nettopp det å skape noe – å leke og bruke det som bor i oss av ferdigheter – har en verdi i seg selv om vi skal tro effekten av det som omtales som craft-psykologi.

Craft-psykologi forklares som «psykologien bak menneskers pasjonbårne engasjement i skapelsen av noe materielt, der prosessen (aktiviteten) og produktet er belønningen. Denne teorien identifiserer og underbygger den psykologiske effekten at man ved å skape noe med egne hender så åpner det opp for muligheten for bevisst å fremme trivsel samt motvirke psykisk mistrivsel (Anne Kirketerp).

Timer forsvinner

I Karibakken forsvant storebror Ole og fatter’n ofte ned i verkstedet i kjelleren. Hvor mange modellfly som ble bygget der nede vites ikke, men mange av dem fløy riktig så godt da byggverkene ble testet ute på Aur, Flatner eller andre åpne jorder i distriktet.

Kloke av skade unngikk de to pilotene ganske tidlig i karrieren områder med skog og høye trær, for en del av flyene endte som pinneved i peisen etter møter med Guds natur.

Læring for oss minste var det også i de blasfemiske uttrykkene som gjerne etterfulgte de ufrivillige møtene mellom modellfly og trær…

Visste du forresten at et grantre kan bli mellom 40 og 50 meter høyt – og opptil 400 år gammelt?

Dessuten er visst treklemming en utbredt syssel. Les om treklemming HER

Lekens vesen

Apropos trær, du dukker en artikkel i fenomenale Harvest Magazine fra 2021 fram i minnet. Artikkelen løfter fram betydningen av å lek i tilværelsen.

Artikkelens tittel er: «Er du en som leker? Da lever du lengst og best

«Lek endrer hjernen og gjør dyr smartere og mer tilpasningsdyktige. I mer avanserte dyr fostrer lek empati og legger til rette for muligheten for komplekse sosiale grupper. For oss mennesker er lek kjernen til kreativitet og innovasjon. Lek løfter folk fra det hverdagslige. Å leke gir oss energi og kan få oss til å føle oss mer levende, skriver forfatteren.

Andre fordeler han nevner er økt selvregulering, nysgjerrighet, utholdenhet, prosessmestring og optimisme.»

Arne Næss

Filosofen Arne Næss er sitert i teksten:

«Det er rart at voksne syns det er flaut å leke med det de lekte med som barn. Mange mennesker har lyst, det har de fortalt meg, og mange gjør det i det skjulte, det har de også fortalt meg. Men de holder det hemmelig, for de syns det er flaut. Og skamfullt.»

I teksten kan vi også lese:

«Se for deg en verden uten lek. Ikke bare fravær av sport og spill – livet uten lek er et liv uten bøker, filmer, kunst, musikk, vitser og historiefortelling. Det er en verden uten flørting, dagdrømmer, komedie og ironi. Det er en ganske grim virkelighet…»

Smartere

Lege, psykiater og forfatter Stuart Brown har forsket og funnet ut at lek endrer hjernen og gjør dyr smartere og mer tilpasningsdyktige, og for oss mennesker er lek kjernen til kreativitet og innovasjon.

«Lek løfter folk fra det hverdagslige. Å leke gir oss energi og kan få oss til å føle oss mer levende, skriver forfatteren. Andre fordeler han nevner, er økt selvregulering, nysgjerrighet, utholdenhet, prosessmestring og optimisme.»

«Andre tenkere før Brown har satt leken på det akademiske kartet. I Homo Ludens fra 1938 diskuterer den hollandske kulturhistorikeren Johan Huizinga viktigheten av lek som et element av kultur og samfunn, og argumenterte for at lek er helt nødvendig (dog ikke alene) for å skape kultur.»

Tiden forsvinner

Tilbake til leken og påminnelsen om at det er viktig å være et lekende menneske – et homo ludens, som det heter på fint.

Et premiss for at det skal være lek er at aktiviteten tilsynelatende skal være helt meningsløs og at vi ikke skal produsere eller oppnå noe når vi leker (nei, det hintes ikke til politikken her…).

«Leken skaper et avbrekk i livet, uten andre distraksjoner. Aktiviteten har et improvisasjonspotensial, det motsatte av planmessighet og rigiditet, vi slipper kontrollen. Perfeksjonisme og selvsensur har ingen plass i leken.»

«Som barn trenger vi lite oppmuntring eller instruksjon når vi skal leke. Det foregår omtrent sånn her: Vi finner noe som virker gøy, og så gjør vi det.»

Skam

Men hva skjer på veien til voksenlivet?

«Voksenlivet drar deg ut av leken», skriver Brown.

Han mener at det er en skam knyttet til lek, at den derfor kultiveres ut av oss, og at vi må betale en høy pris for det med vår psykiske og sosiale helse.»

Og viktigheten av å leke?

«Å se lek som en drivkraft for livskvalitet og samtidig se de alvorlige konsekvensene underskudd av lek kan ha, har endret min livsanskuelse.» skriver psykiater Brown.

«Det daglige beviset på knappheten av grunnleggende lek-hygiene i vestlig kultur, rammer inn mange av de overhengende sosialiseringsutfordringene som både er individuelle og systemiske».

Skolen

Brown er pessimistisk på vegne av skolesystemet.

«Jeg kan ikke engang begynne å snakke om hvordan skolen forstår læring som noe som er seriøst og komplisert. Vårt utgangspunkt som mennesker er lek og utforskning, egenskaper som ofte blir tørket/skremt/institusjonalisert ut av barnet i tidlig fase av skoleårene. Et system som er mer opptatt av å måle og teste enn lek og utforskning, tar knekken på en viktig del av det å få utvikle seg som menneske.»

Oppfordringen er med andre ord gitt. Lek og skap noe med hendene.

God helg.