Fartsfylt gjensyn med 80-tallet

KONSERTRAPPORT

Kong Rakne ble forvandlet til en tidsmaskin som hadde stoppet på 80-tallet tirsdag ettermiddag. Du verden som det bor entusiasme, spennvidde og ferdigheter i elevene fra musikk, dans og drama ved Jessheim videregående skole.

Det er alltid med forventninger at Jessheimpuls dykker inn og overværer storsatsingene – være seg teater eller musikk – til Jessheim videregående skole.

Og når storprosjektet som omfavner både dans og musikk står på plakaten, så er det nærmest for julaften å regne i vår lille redaksjon.

Så også i år – i det som er 20-årsjubileet for denne studieretningen på videregående skole. Og at denne linja har bidratt til å løfte nivået på den lokale kulturen hersker det ingen tvil om.

Hva så med dypdykket tilbake til 80-tallet, tiåret som er både elsket og hatet fra det som vel er dagens foreldregenerasjon for dem som sto på scenen i Kong Rakne?

Joda, det 150 – og vel så det – involverte leverte en troverdig forestilling, og en perlerad av det som er i ferd med å ble såkalte “evergreens” ble levert i nye tolkninger, sjangertro tolkninger og som helt annerledes versjoner – slik det vel skal være når man skal boltre seg i 80-tallskulturen.

Jessheimpuls sin utsendte lar seg først og fremst imponere av den kreative tilnærmingen til de enkelte sekvenser, og det er alltid interessant å se hvordan musikk og koreografi og dans kobles opp mot hverandre.

80-tallet har jo mye å spille på rent visuelt, og vi som var unge på denne tiden tar oss i å smile og nikke gjenkjennende til både klærne, lydene av elektroniske spill, hårsveis og måten det ble danset på da vi tog toget til velhuset på Kløfta for å kurtisere og tøffe oss.

Jessheimpuls lar seg også imponere av spennvidden musikerne i bandet behersker. Morten Holt og de andre setter nesten verdensrekord i skrikende heavy-metal-gitarer når den sjangeren trakteres, men også den umiskjennelige 80-tallslyden blir ivaretatt når vi får servert “Careless Whisper” og “Sweet Dreams”.

Interessant blir det når det bare er kor på scenen, og det er så man tar seg i å undres over hvor godt vokalen sitter hos unge folk som kanskje ikke har sang som hovedinstrument. Klart det tidvis blir litt forsiktig og nølende, men noe annet er heller ikke å forvente – i hvert fall ikke når det er generalprøven vi sitter og overværer tirsdag ettermiddag.

Hva slags inntrykk går man så ut i ettermiddagssola med?

Først og fremst tenker man på hvor rikholdig og variert 80-tallet egentlig var med sine hit-låter – alt fra Iron Maiden til Whitney Houston, hvis du skjønner. Det er også merkelig hvor datert mange av popsangene fra den tiden er; lydbildet er umiskjennelig 80-tallet på mange av sangene, men så hadde 80-tallet også pussige samarbeid bestående av Run-D.M.C og Aerosmith med sangen “Walk This Way”.

Elevene ved Jessheim videregående skole gjør i hvert fall ikke skam på 80-tallet, og elevene (og lærerne) beviser atter en gang at ingen oppgave er for stor når det løftes kreativt i flokk.

Vel blåst igjen.

Øyvind Mo Larsen