Øksemordet på Jessheim i 1922

Natt til fredag 13. januar i 1922 skjedde noe som gjorde at Jessheim fikk hele nasjonens øyne på seg. Fabrikkeier Emil Wætthen ble drept med øks av 26 år gamle Aksel Olsen Storsveen fra Ringsaker.

Avisreferater fra Aftenposten, Romerikes Blad, Eidsvold Blad, Dagbladet, Morgenbladet (saken nådde også utenlandske medier) beskriver hendelsesforløpet fra planlegging av ugjerningen til pågripelsen på Hamar et par dager senere.

Og det er en dramatisk historie som rulles ut i avisreferater og vitneavhør. Tonen i mange av avisartiklene er nærmest skjønnlitterær, og detaljrikdommen er intet mindre enn imponerende. Den tragiske hendelsen kunne vært tatt ut av en thriller eller kriminalfilm.

Fredag den 13. januar

La oss ta det fra begynnelsen.

Fredag 13. januar 1922 våknet Jessheim til denne nyheten:

«Et gruvekkende rovmord har funnet sted i natt. Fabrikkerier Emil Wætten er funnet myrdet på sitt værelse med innslått hjerne og overskåret strupe.

Da en av fabrikkens arbeidere kom for å vekke sin sjef i dag morges var døren ulåst, og han fikk intet svar. Dette fant han mistenkelig og fikk tilkalt en av de øvrige arbeiderne. Og da disse kom inn på værelset fant de sin sjef myrdet. Han hadde fått et slag i hodet og hans strupe var overskåret.»

Pengeskap

Vi leser videre at

«Pengeskapet var forsøkt oppbrutt og bar tydelige merker etter det mislykkede forsøket. Kassekontrollapparatet var brukket i stykker og tømt for sitt innhold, som besto av noen vekslepenger. Noe annet var ikke savnet. Vindusruten i soveværelset er slått inn, og i det Wætthen har tittet ut er han blitt slått i hodet med en øks eller ligende. Hr. Wætthen bodde som kjent alene i bygningen.»

Åstedet for ugjerningen ligger i Kverndalssvingen langs Gardermovegen.

Journalisten i Romerikes blad har mer å rapportere i denne – må jeg som gammel avismann få påpeke – fyldige første avisartikkelen som kom på gata kun timer etter at etter at ugjerningen ble oppdaget.

Nordbymoen

«Ved 22-tiden i går aften traff noen personer oppe fra Nordbymoen en person som slo følge følge med disse. Det var en høy breskuldret mann i 30-årsalderen, og han tok til slutt følge med en ung mann fra stedet. Og da disse to ble alene begynte den fremmed å utspørre den unge mannen Mikal Mikalsen om forskjellige ting. Han spurte også etter Wætthen, om han bodde alene eller om noen av hans butikkfolk bodde i gården – og om Wætthen hadde husholderske.»

«Den fremmede hadde også spurt om Wætthen hadde mange «skilling», et uttrykk som ikke er alminnelig når man spør om en person har mange penger.»

Frelsesarmeen

«Den fremmede har også vært oppe på Nordbymoen. Han hadde sagt han skulle treffe en legpredikant som han navnga og fortalte at hadde vært med i Frelsesarmeen, men som nå hadde blitt evangelist.»

«Mikalsen, som vi har snakket med, har avgitt forklaring til politiet. Det forlyder at et par menn skal være arrestert i Kristiania i anledning mordet, og i dag morges ble det solgt en billett til det første toget til Kristiania. Personen som kjøpte billetten svarer til signalementet, og han betalte billetten med bare småmynter.»

Politistyrker

Store politistyrker ble satt på saken i hovedstaden, og «Jessheimmorderen» var nær ved å bli pågrepet i Kristiania lørdag 14. januar. Han klarte imidlertid å unnslippe politiet og kom seg på et tog nordover. Der ble han gjenkjent av en konduktør som hadde gått sammen med Storsveen på skole. Konduktøren gikk av toget da det stoppet på Minnesund. Derfra ringte han politiet i Hamar og lensmannen på Stange.

Tatt på Hamar

Da toget ankom stasjonen på Stange, steg fire politibetjenter om bord. De overvåket den mistenkte på reisen videre til Hamar, og Storsveen ble pågrepet uten dramatikk da toget ankom Hamar stasjon. Hele byens politistyrke hadde møtt opp på stasjonen.

I avisartikkelen i Østlendingen fra tirsdag 17. januar kan vi lese følgende:

«Storsveen forklarte at han under sitt opphold på Akershus (der han sonet en dom, red.anm.) hadde hørt av to andre fanger – hvis navn han ikke ville oppgi – at Wætthen  skulle være i besittelse av mange penger, cirka 60.000 kroner, ble det fortalt, og dessuten at det var lett å begå innbrudd der.»

Lavt og utydelig

I Nationens referat fra rettssaken fredag 24. februar får vi et mer detaljert bilde av både planleggingen av lovbruddet og hendelsesforløpet:

 «Tiltalen gikk på fellelse etter straffelovens paragraf 233.1, jfr. 2. ledd for med overlegg eller for å letter eller skjule en annen forbrytelse, nemlig ran, eller unndra seg straffen for dette, å ha forvoldt en annens død, ved natten til 13. januar på Kverndalen i Ullensaker å tilføre fabrikkeier P. E. Wætthen flere voldsomme slag i hodet og skår i halsen, således at Wætthen kort tid etter avgikk ved døden.»

Så ga morderen sin forklaring. Han taler lavt og utydelig. Både dommere og lagrettmenn har den aller største vanskelighet med å forstå ham.

«Storsveen forklarer seg først om sitt siste opphold på Akershus. Der hadde han og to fengselskamerater, en Bremersen (i et annet avisreferat er navnet Bremer brukt, red.anm.), som satt på 9 år og en Vikdal ofte talt om nye kupp som kunne gjøres, når straffetiden var forbi.

Finsen på Kløfta

Det var særlig to ofre som inngående ble drøftet. Den ene var landhandler Finsen på Kløfta, som hadde et pengeskap som to mann lett kunne bære ut, den andre fabrikkeier Wætthen på Jessheim. Begge har ord på seg i bygda for å være meget rike. Og begge skulle til stadighet ha en masse kontanter i pengeskapet. Av en av kameratene fikk Storsveen et riss over veien fra Jessheim til Wætthens hus.»

Slapp ut først

Storsveen var den første av de tre som slapp ut av fengsel, og 12. januar skulle en av fengselskameratene bli fri. Gjennom brevskriving hadde de blitt enige om å møtes samme dag på Hamar, men kameraten kom ikke. Det var for øvrig på Hamar at Storsveen skaffet seg mordøksen.

Storsveen bestemte seg for å reise til Kristiania for å finne fengselskameraten sin, men på veien besluttet han å gå av toget på Jessheim for alene å bryte seg inn hos Wætthen.

Deretter gjentok han sin tidligere forklaring om hvordan mordet foregikk.

Gjemte seg

Tilbake til artikkelen i Østlendingen 17. januar:

«Etter å ha innhentet en del opplysninger om Wætthen av noen mennesker han tilfeldigvis traff, bega han seg på vei til dennes bolig. Der gjemte han seg i en plankestabel fram til det ble mørkt og stille rundt omkring. Han var i besittelse av en koffert der det lå en snekkerøks som han hadde stjålet på Hamar for å bruke til forskjellige jobber hjemme. Denne tok han fram og gikk bort til huset. Klokken var nå mellom 01.00 og 02.00 om natten og lyset brant i gangen og i et værelse i første etasje.

 Skrik

Storsveen gikk nå bort til vinduet og sto der med foten på vannsamleren under vinduet og tenkte på hvordan han skulle forholde seg. Av de opplysninger han hadde fått fatt i skulle Wætthen bo i andre etasje, og han var nå i villrede om hva han skulle gjøre fordi det lyste i første etasje. Han kremtet derfor høyt for å høre om det var folk i værelset. Gardinen ble plutselig rullet halvt opp og Wætthen stikker hodet fram for å se hvem som er utenfor.

Wætthen setter i et skrik i det samme han fikk øye på Storsveen. Denne, som nødig vil bli forstyrret i sitt arbeid, i det det kunne komme folk til stedet ved Wætthens skriking, setter den ene armen rett gjennom vindusruten, som går i stykker, og griper Wætthen i strupet og klemmer til. Deretter tar han øksen og slår Wætthen i pannen med øksehammeren. Wætthen setter seg til motverge og følgene blir Storsveen velter seg gjennom vinduet og havner på gulvet.

Kun 10 kroner

Men Wætthen rører fortsatt på seg, så Storsveen griper på ny øksen og i det han mumler noe om en jævel slår han av full kraft til Wætthen. Øksen hadde snudd seg i hånden på ham, og den treffer Wætthen i strupen med økseeggen så det blir et gapende sår. Wætthen falt overende og ble liggende et stykke fra sengen.

I butikkrommet ved siden av bryter Storsveen opp kassaapparatet med øksen og tømmer det for innhold. Beløpet er kun 10 kroner. Han vil så forsøke å sprenge jernskapet med dynamitt, men da det ikke lykkes begir han seg ut gjennom butikkdøren, etter først å ha sett inn til Wætthen. Fabrikkeieren har nå dratt seg helt bort til sengen. Storsveen uttaler at det enn var liv i ham. Han gjemmer seg så resten av natten i et skur fram til morgentoget til Kristiania kommer. Han tar dette toget, og han benytter billetten han kjøpte dagen før. Øksa kaster han ut av togvinduet. Han benekter bestemt at mordet er planlagt.»

Obduksjon

Fabrikkeier Wætthen ble obdusert på Rikshospitalet lørdag 14.  januar. Distriktslege Svanøe konstanterte at den myrdede hadde blitt tildelt mange slag i hodet. Man fant flere alvorlige brudd, særlig i pannen og omkring nesen og øynene. Det eneste distriktslegen stusset over var at det ikke var glassbiter i sårene. Det ville det ha vært hvis Storsveen hadde kjørt armen gjennom vindusruten, noe Storsveen fastholdt i sin forklaring i avhør og i retten.

Dro til hovedstaden

Storsveen kom seg som sagt fra Jessheim til Kristiania med morgentoget 13. januar. Tiden i hovedstaden ble hektisk og strabasiøs, for både mannen på flukt og politiet.

I Aftenpostens utgave mandag 16. januar kan vi lese følgende om timene i Kristiania:

Storstilt jakt

«Hele den disponible styrke (i Kristiania, red.anm.) var lørdag ettermiddag og aften på jakt etter Storsveen, og det lyktes ved flere tilfeller å bringe på det rene at mannen hadde oppholdt seg i kortere tid på flere steder i byen. Uheldigvis kom meldingene fra disse stedene først etter at mannen var forduftet.

Fra annet hold – ikke politiet – er vi meddelt at morderen har besøkt i Frelsesarmeens husvillherberge, hvor han bad om penger. Han har også hatt den utrolige frekkhet å vise seg på landsfengselet på Akershus ikke mindre enn to ganger lørdag. Her tigget han også om penger, og han skal ha fått 16 kroner. Han skulle bruke pengene til billett hjem, sa han.

Basketak

Tidlig søndag morgen begynte oppdagelsespolitiet igjen sine undersøkelser. Mellom klokken halv åtte og åtte på morgenen traff en av betjentene den ettersøkte utenfor et hotell ved Østbanen. Signalementet passet. Betjenten var ikke i tvil om at det var den rette, og anholdt ham. I begynnelsen fulgte mannen godvillig med, men like borti gaten tok han plutselig strupetak på betjenten med den ene hånden og stakk den andre hånden i munnen på ham slik at han ikke kunne skrike. Betjenten – som er en av korpsets eldre folk og forholdsvis liten av vekst – holdt på å kveles.

Etter en kortere batalje måtte han slippe taket, og mannen flyktet opp Gunnerusgaten. Betjenten fikk nå ropt om hjelp, og en konstabel som var i nærheten kom øyeblikkelig løpende til. Sammen tok de opp forfølgelsen.

Til Lillestrøm

Mannen fortsatte bortover Skippergaten. På hjørnet ved Karl Johan stod 4-5 sivile mennesker, men de tok ikke det minste hensyn til betjentenes rop om å stanse morderen, som forsvant rundt Vår Frelsers kirke og basarene bakom.»

 Storsveen kom seg fra Kristiania til Lillestrøm, og vi leser i et avisreferat (uvisst hvilken avis) om timene han tilbragte der før han gikk på toget til Hamar, hvor han altså ble arrestert.

«Etter at Storsveen hadde vært i basketak med politiet i Kristiania har han tatt veien til Lillestrøm. Der kom han inn til en kone i Solheimsgaten i 11-tiden søndag formiddag.

Da han oppga å være frelsesarmesoldat viste hun ham til en frk. Antonsen som bodde i nærheten. Her oppholdt

Fikk penger

Storsveen seg til han skulle reise med toget klokken 03.30.

Hos frøken Antonsen fikk han mat to ganger, og de talte blant annet sammen om Jessheim-mordet uten at han røpet minste tegn til uro. 

Frøken Antonsen fulgte forbryteren på stasjonen etter at hun og en venninne hadde gitt ham reisepenger. De spaserte på stasjonen forbi politi og jernbanebetjening, men da frk. Antonsen var i frelsesarmeens uniform har dette antagelig avledet politiets oppmerksomhet. 

Fra Lillestrøm reiste altså Storsveen like i politiets armer på Hamar.»

Storsveen ble etter avsagt dom overført til Akershus landsfengsel hvor han skulle sone straffen. Han ble dømt til livsvarig fengsel for drapet på fabrikkeier Wætthen på Jessheim.