Ser etter mulig milliardkutt

Administrasjonen skal i løpet av våren legge fram et forslag til hvordan investeringsrammen kan kuttes med opp mot 1 milliard kroner for at økonomien skal komme på rett kurs.

Bestillingen fra det politiske miljøet kom i kommunestyret i desember 2018:

Denne rapporten er ventet ferdig og lagt fram for offentligheten i løpet av våren, og den inngår som en del av den rapporten innleide Agenda Kaupang er i ferd med å sluttføre – og som er tenkt framlagt for politikerne i slutten av mars, selv om dette er heftig diskutert politisk.

Bakteppet

Bakteppet er dette:

• Fram mot 2022 ligger det an til en drastisk økning i finanskostnader, fra 200 millioner kroner i 2018 til 380 millioner kroner i 2022.
• Årsaken er allerede vedtatte og planlagte investeringer.
• Ullensaker skal investere til sammen 1,8 milliarder kroner fram mot 2022.
• Dette er ikke bærekraftig, er budskapet fra Hallingstad til politikerne.
• Beløpet for svømmehallen til drøyt 350 millioner kroner er ikke tatt med i dette tallet. Det kommer i tillegg.

Det er i lyset av rådmannens perspektivmelding – og budsjettbehandlingen i desember – at bestillingen fra det politiske miljøet kom. I perspektivmeldingen står følgende:

«Hovedkonklusjonen i meldingen er at Ullensaker vil fortsette å være en attraktiv vekstkommune, men at kommunen vil ha store økonomiske utfordringer dersom det ikke iverksettes nødvendige endringer. Økte finanskostnader som følge av høy lånegjeld samt økte kostnader til pleie og omsorg som følge av økt antall eldre er blant hovedårsakene til dette utfordringsbildet.»

– Vi jobber med dette nå, sier Torbjørn Hansen, kommunaldirektør innen organisasjon og utvikling.

Løfter steiner

– Hvor leter dere?

– I hovedsak fire områder:

• Effektivisering, innovasjon og eventuelle kutt i driftsutgifter
• Salg av kommunal eiendom
• Inntekt som ikke er utnyttet
• Investeringer

Stoppe prosjekter?

– Kan det bli aktuelt å stoppe prosjekter som er på gang?

– En del av det store bildet er å se hva vi kan spare inn på ikke å gå i gang med prosjekter. Men dette er sammensatt fordi en del prosjekter – svømmehallen for eksempel – allerede er godt i gang. Det kan hende innsparing ikke monner ved å stoppe noen av prosjektene som er planlagt eller i gang. Men det er dette vi jobber med å analysere nå, sier Hansen.

– Godt grunnlag

– Men hvor alvorlig er situasjonen med investeringer og potensielle kutt der?

– Perspektivmeldingen viser at vi får en vekst i på allerede gjennomførte – og planlagte – investeringer fram til 2022. Investeringer koster penger, og disse kostnadene belastes driftsbudsjettet, sier ordfører Tom Staahle.

– Vi politikere har bedt om en vurdering av konsekvensene av å utsette og/eller stoppe planlagte investeringer i planperioden. Det er dette arbeidet som pågår nå. Det er avgjørende for oss å vite hva alternativer og konsekvenser er før vi fatter beslutninger, fortsetter ordføreren.

– For oss politikere blir det en viktig avveiing å se kostnadene for foreslåtte alternativer opp mot å gjennomføre planlagte investeringer slik de er vedtatt. Det er ansvarlig politikk og det er et politisk ansvar å forvalte skattebetalernes penger på en skikkelig måte, sier Staahle.

– Ikke luksus

– Problemet er at inntektsystemet og statlige overføringer ikke passer til kommuner med den veksten vi har, sier Stein Vegar Leidal.

– Vi får ca 100 millioner mindre hvert år enn om vi hadde fått i et nøytralt overføringssystem. Gjelda skyldes ikke luksusvesteringer, fortsetter Venstre-representant Leidal.

– Snittalderen på befolkningen går oppover, og det betyr at en stadig større andel av budsjettet går til ulike omsorgstjenester til våre seniorer, sier Høyres Willy Kvilten om noe av virkelighetsbildet.

– Det er nok innenfor helse- og omsorg vi ser størst kostnadsvekst. I tillegg så er reglene for hvor raskt vi må betale ned gjeld endret, det betyr at avdragene blir større enn tidligere, fortsetter Kvilten.

– Å velge kuttområder er ikke enkelt. Jeg mener imidlertid situasjonen vi nå er i skyldes uforsvarlig høy vekst over tid, sier Senterpartiets Lars Halvor Stokstad Oserud.

– Dette har gitt oss enorme behov på investering og drift, mens inntektene henger mange år etter. Så lenge veksten er økende, vil heller aldri skatteinntektene ta igjen kostnadene.

Skoen trykker?

Men hvor trykker den økonomiske skoen i Ullensaker?

– En vekstkommune som Ullensaker utvikler tjenestene i tråd med behovene. En kommune er også pålagt å levere lovpålagte tjenester innen de ovenfornevnte områder. Så tilbyr Ullensaker også en rekke ikke-lovpålagte oppgaver og det er her vurderingene om «hvor skoen trykker» en politisk diskusjon vil stå. Hvilke tjenester er det vi må gi, vi skal gi og vi kan gi. Den vurderingen gjør man i alle kommune, sier Tom Staahle, som karakteriserer påstanden om at utgiftene er høyere enn inntektene er tabloid.

– Gjort opp

– Er man opptatt av fakta så har man fått med seg at regnskapet i Ullensaker de senere år er gjort opp med et positivt regnskapsresultat. Ergo har vi klart å betale regningene og til og med sette av litt penger på bok.

– Det første vi nå gjøre er derfor å kontrollere veksten gjennom å regulere nye boliger i et betydelig saktere tempo enn i dag. Vi skal vokse, men politikerne må ha hånda på rattet, sier Stokstad Oserud.

Peker på styring

Arbeiderpartiets Eyvind J. Schumacher – som har vært i et offentlig ordskifte med ordfører Staahle en tid – har i mange diskusjoner kjørt hardt kortsiktig tankegang fra den politiske posisjonen. Han sier dette i saken:

–  Det er helheten av mange års kortsiktig økonomisk politikk som utgjør pengesluket. Man har åpnet opp for et ganske tilfeldig utbyggingsmønster, og dermed vært nødt til å følge etter med nye skoler og infrastruktur. Summen av mange kortsiktige avgjørelser har gitt kommuen en enorm gjeld. Og nå starter rentene virkelig å løpe. Det snevrer inn vårt handlingsrom.

PS! For den som vil gå inn og se nærmere på perspektivmeldingen som ble offentliggjort i mai, så finner du den HER.