Helgepuls
En hyllest til kaktusen
HELGEPULS/KOMMENTAR
Fravær av konserter og kulturopplevelser har siden mars vært litt som en ørkenvandring. Det har gitt meg fornyet respekt for kaktusen dens kår.
Plutselig dukket tankene om en gammel hyllest til kaktusen opp i underbevisstheten denne høstskjønne fredag ettermiddag i begynnelsen av september 2020:
Noen må snart tale kaktusens sak. Det er på tide at kaktusen hentes fram fra skyggenes dal, og vi må slutte å hekte kaktusen på negative opplevelser.
Se og Hør deler ut ukas kaktus som en fornærmelse. Det burde være en hyllest å dele ut kaktus.
Det burde være en hyllest å motta en kaktus
For oss som forbinder kaktusen med Festus fra Kruttrøyk, Zeb Macahan, Matt Dillon, Clint Eastwood og musikalske avarter som Calexico og flere av Bruce Springsteens soloalbum, så er den lemfeldige og respektløse omgangen med kaktusen som en rød klut for oss som liker den.
Vi som vokste opp med Zeb og Clint
Kaktusfamilien er stor og utbredt. Kaktusfamilien er nesten som en floraens Cosa Nostra, altså mafiaen som sprang ut fra landsbygda på Sicilia på 1800-tallet. Søkt, kanskje, men det får stå sin prøve.
Kaktusfamilien består i hvert fall av mellom 2.000 og 3.000 arter i cirka 200 slekter. Mange av artene har pigger med blomster som ofte er praktfulle, store og velluktende.
3,000 arter
I Sonora-ørkenen nord i Mexico, der Morgan Kane tilbragte deler av sin tid i Kjell Halbings legendariske bøker, er kaktusen livsviktig for at blant annet flaggermus skal makte å krysse ørkenslettene. Stille og skarpe står de der så flaggermusene kan ta til seg nektar før de trekker videre på ferden sin.
Livsviktig for flaggermus i ørkenen
At 30 prosent av jordens overflate er ørken er også litt viktig. Det er greit at havene dekker mye av jordens overflate, og det er helt greit med fisk. Men kaktusen får ikke den heder den fortjener der den overlever karrige kår – og til og med blomstrer der det ikke engang er grønt gress på deres side av gjerdet.
Kaktusen bør være symbolet på arbeiderklassen. I et kynisk arbeidsliv – som kan tære på krefter og helse og skrikende behov etter innhold til tider – bør vi sende en tanke til kaktusen som standhaftig holder ut og som suger til seg næring der den kan og når den kan.
Kaktusen er symbol på arbeiderklassen
Kaktusen er vant til lange tørkeperioder, og takler dem bedre enn de fleste.
En skog av kaktus
For et par år siden kjørte en kompis og jeg gjennom prærien i Arizona og New Mexico. Utenfor byen Tuscon så vi til vår forbløffelse at det var skoger av kaktus.
Saguro-kaktusen kan bli 250 år gammel, og et var helt spesielt å se skogen for bare kaktus for oss som lett går oss bort i egen kjøkkenhave.
Kan bli 250 år gammel
Kaktusen er også flerkulturell, kan vi si. Den har slektninger overalt og er utbredt i Amerika, Øst-Afrika, Madagaskar og Sri Lanka. Kaktusfamilien er verdensomspennende og inkluderende.
Flerkulturell på sitt vis
Der slår den oss mennesker, tyder det på – i hvert fall når vi leser om bandeoppgjør og rasemot- setninger og denslags. Ikke en kaktus verdig, men en del av oss mennesker.
Det skal ikke konkluderes med at dette lille stikket av et innspill holder vann og løfter kaktusen fram i lyset.
Gi en kaktus til den du er glad i
Men det er verdt forsøket. Og neste gang du skal ta med deg noe som blomstrer hjem til en du er glad i, så velg gjerne en kaktus – selv om det fram til nå ikke er forbundet med noe hyggelig.
Gå mot strømmen og tal kaktusens sak.
Med ønske om en blomstrende weekend, selv om tilværelsen kan være karrig til tider.
God helg
