Abonnenter
Herreløst søppel økende problem
Det er 35 innmeldte saker om større lass av herreløst søppel i Ullensaker hittil i år. Nå intensiveres jakten på å finne en løsning på problemet.
Dette lasset med herreløst søppel langs Rambydalsvegen er ikke det eneste eksempelet på herreløst avfall som burde vært kastet på egnet sted.
Det koster 60 millioner kroner å rydde det vi nordmenn kaster langs norske veier. Ifølge veivesenet kastes det 25.0000 kubikkmeter søppel langs norske veier.
Det tilsvarer 1.000 trailerlass og koster mellom 50 og 60 millioner kroner å rydde opp.
35 tilfeller
Hittil i år er det meldt inn 35 tilfeller, og i 2020 ble det registrert i alt 46 store saker der herreløst avfall er kastet i naturområder i Ullensaker.
“Avfall på avveie er et gjentakende problem i Ullensaker. Forsøpling er skjemmende, og den kan potensielt være skadelig for mennesker og dyr. Mye forsøpling skaper misnøye i befolkningen og påvirker kommunens omdømme.” heter det i sakspapirene som politikerne setter seg til bordet med de neste ukene.
BYBILDET: Også i bybildet flyter det tidvis søppel, noe som ikke akkurat bidrar til attraktiv by der det forekommer. Grunneiere har ansvar for søppel på sin grunn.
“Det er store utfordringer med herreløst avfall i naturområder i Ullensaker, og dette er et problem vi ønsker å bli kvitt.”
Kommunen har i dag avsatt en liten pott som kan brukes til å rydde opp i herreløst avfall, der det ikke er andre som er ansvarlige. Dette har imidlertid ikke vært praktisert i stor grad, fordi grunneiere som regel tar ansvar for forsøpling på egen grunn.
Kartlegging
- Kommunedirektøren anbefaler heller videre kartlegging og tettere samarbeid med grunneiere om forebyggende tiltak framfor direkte økonomisk støtte.
- Kommunen har planlagt å lage en helhetlig oversikt over forsøplingssteder.
- Med utgangspunkt i denne oversikten kan vi vurdere behov for eventuelle tiltak, som kan fordre egne midler
- Blant de cirka 40-50 sakene per år er det som oftest noen som kommer opp flere ganger.
- Kommunen blir vanligvis tipset om forsøplingen av publikume, kommunens ansatte eller ØRAS. Flere lokasjoner er gjengangere.
- I tillegg til disse sakene kommer det småforsøpling som ikke blir registrert i det samme systemet som de ovennevnte sakene.
- Småforsøpling handler oftest om avfall som kommer på avveie i forbindelse med utplasserte avfallsbeholdere (søppelkasser)
Gjøre hva?
Det er laget en rapport der følgende forebyggende tiltak er foreslått:
Kartlegging av de utsatte områdene for hensetning av avfall vil kunne danne et utgangspunkt for gjennomføring av forebyggende fysiske tiltak. Slike tiltak kan for eksempel omfatte:
- fysiske sperringer for adkomst
- tilrettelegging for annen bruk/tilrettelegging for mer estetikk og trivsel
- endringer i renovasjonstilbudet/endringer i type brukt anlegg
- endringer i typer avfallsbeholdere som brukes i bybildet
- Kartlegging av forsøpling vil også kunne brukes til målrettet forebyggende informasjonstiltak som kan omfatte:
- informasjonsskilt på noen av de utsatte stedene
- kampanjer i sosiale medier
- målrettet informasjon til utvalgte brukergrupper
- Vurdering av slike tiltak vil gjøres fortløpende.
- Økt samarbeid med andre aktører i kommunen
