Politisk klima mot totalhavari?

KOMMENTAR

Det politiske klimaet i et hardt prøvet Ullensaker nådde et nytt bunnivå i formannskapet tirsdag. Nå er det snart alle mot alle som gjelder.

Inn mot sommerferien er det alltid sakslister så lange som en halvmaraton – og vel så det – som er den politiske virkeligheten. Det er også tilfelle denne sommeren; og mange av sakene er vonde rent politisk:

• Skal det innføres næringsskatt?
• Skal det kuttes i stillinger i skolen eller kuttes sykehjemsplasser?
• Hvordan vil den nye kommuneplanen speile ny politisk retning i teori og praksis?
• Hvor skal politikerne finne penger for å få has på et merforbruk på 34 millioner kroner i 2020?
• Blir Ullensaker satt under statlig administrasjon (Robek-lista) om noen år fordi økonomien er på ville veier?

Krigssone

Politikken i Ullensaker handler i juni 2020 ikke om å finne gode politiske løsninger, selv om de folkevalgte selv gir inntrykk av vilje til å diskutere gode politiske løsninger til det beste for Ullensakers befolkning.

Virkeligheten er – sett både utenfra og som det gis uttrykk for fra politisk hold – en helt annen.

Det vi ser er klinisk flertallspolitikk der saker dyttes gjennom hovedutvalg og formannskap for at debatten skal tas i kommunestyret som siste instans.

Dette er selvsagt fullt lovlig – og det ble garantert gjort på den måten da de borgerlige styrte Ullensaker. Men det bidrar ikke til godt klima eller spillerom til å diskutere gode løsninger med bred politisk enighet.

Og er det noe Ullensaker trenger, så er det samling i bånn.

Ullensaker-politikken framstår som en krigssone der posisjon og opposisjon sitter i skyttergravene og plaffer løs på hverandre.

Resultatet er – som i formannskapet tirsdag – at vi får åpenlys krangling om habilitet, integritet og samlebånd-vedtak som dyttes gjennom ei kvern.

Så ender sakene i  kommunestyret som flertall-mat som er tilberedt på bakrommet istedenfor å gå i tverrpolitisk dialog for å finne de beste løsningene, som det er blitt sagt at er en ambisjon.

Er det så farlig?

Er nå dette så farlig?

For dem som er engasjert i lokalpolitikken er det dårlige politiske klimaet åpenbart et problem; representanter fra både posisjon og opposisjon har gitt uttrykk for at dette ikke er greit.

“Det er vanskelig å få til bedre løsninger når samarbeidet er så dårlig. Jeg mener bestemt at om vi skal ha mulighet til å komme oss ut av denne situasjonen så må alle gode krefter bidra positivt. Det er et alvor alle bør ta inn over seg, brette opp ermene, legge bort tidligere konflikter og jobbe sammen. Da har jeg tro på at vi kan få til en enda bedre kommune for alle som bor her.” skrev Venstres Thorbjørn Merkesdal på sosiale medier tirsdag morgen.

Fremskrittspartiets Anne Wolle kom med et ektefølt hjertesukk – som handlet om alt annet enn å vinne og tape politiske enkeltsaker – i formannskapet tirsdag. Hun snakket om tonen i debatt, måten å ordlegge seg på når andre omtales, kroppsspråk og mangel på muligheter til å diskutere politikk i en konstruktiv atmosfære.

Ordfører Eyvind Schumacher uttrykte full forståelse for representanten Wolles synspunkter, mye fordi – som han sa – at Arbeiderpartiet hadde opplevd det samme i opposisjon i mange år.

“Takk for sist”

Klimaet i politikken oppleves litt som et “takk for sist” fra den nye posisjonen. For det var tidvis enveiskjøring under blått styre også, la oss ikke glemme det.

Men det er likevel annerledes å oppleve politikken fra sidelinja nå; det politiske klimaet virker kaldere enn for bare halvannet år siden, og frontene er steilere enn vi kanskje forestilte oss.

Det har å gjøre med flere ting:

• Vi har et nytt regime som gjerne vil gjøre seg bemerket i form av kursendring
• Vi har en opposisjon som kjører det nye regimet knallhard i hver eneste store – og ikke minst lille – sak
• Den økonomiske virkeligheten er kanskje tøffere enn det nye regimet hadde forestilt seg?
• Skyldfordelingen rundt hvem som har ansvaret for den økonomiske situasjonen pågår fortsatt for fullt
• Arbeiderpartiet er nødt til å finne løsninger der stillinger ikke kuttes og tjenestetilbud ikke svekkes
• Senterpartiet står i spagaten når det kommer til næringsskatt i Ullensaker, noe de egentlig er imot
• Fremskrittspartiet og Høyre er spilt på sidelinjen uten mulighet til å bidra med annet enn spørsmål og kritikk

Uholdbart

Situasjonen i politikken er i dag humørløs og preget av innbitt besluttsomhet fra alle partier. Vi ser naturlig nok en ny politisk retning i Ullensaker, noe som selvfølgelig er smertefullt for dem som har sittet ved roret i 20 år.

Vi ser også et rødgrønt styre som kanskje ikke helt har knekt koden når det kommer til det å sitte i posisjon. Det er for så vidt forståelig det også. 20 år i motvind er vanskelig å vende seg av med.

Men det finnes lite konstruktivt å spore i det som skjer politisk nå. Det er fastlåst, ampert og lite løsningsorientert på tvers av blokkene.

Det er egentlig bare ufint. Og tappende. Og trist.

Om de folkevalgte makter å finne veien ut av skyttergravene?

Det er opp til dem.

Det eneste vi vet er at denne type klima ville blitt slått ned på i en bedrift, i en skoleklasse, i en fotballgarderobe. Og i en barnehage.