Connect with us

Folk

Psykisk helse blant unge satsingsområde

Avatar

Published

on

Med hver fjerde ullsokning under 18 år, så sier det seg selv at det forebyggende apparatet må prioriteres. Det er også intensjonen til Ullensaker kommune.

I rådmannens budsjettforslag ble det understreket at det er to hovedsatsingsområder for Ullensaker de kommende år:

“I budsjettet har rådmannen funnet rom for å videreføre og dels styrke de satsinger som er tydeliggjort i tidligere budsjetter. Særlig har fokuset på tjenester til barn og unge, og prosjektet «Det skal være enkelt å være innbygger i Ullensaker kommune» fått stor oppmerksomhet.”

Det er betryggende nyheter for SLT-koordinator Lieneke de Laat og Karen Hoel Glestad, leder av forebyggende enhet barn og unge.

Mange trives

– Vi bruker Ungdata-undersøkelsen, folkehelseprofilen og elevundersøkelser som redskap for hvor vi skal satse i det forebyggende arbeidet, sier Lieneke de Laat til Jessheimpuls.

– Og hvor satser vi?

– Psykisk helse, barnefattigdom og rus blant unge, sier Lieneke, som samtidig er opptatt av – i det store bildet – så trives de aller fleste unge i eget liv.

– De aller fleste har en trygg og god oppvekst, men det handler om å nå tidlig ut til dem som ikke har det så bra.

Stresser foreldrerollen

– Hvordan gjør man det?

– Som kommune har vi mulighet og ressurser til å støtte foreldregruppen hvis det er behov for det, men det aller viktigste er å være til stede som foreldre, å lese seg opp på utfordringer unge har og at man snakker med hverandre. Det kan jeg ikke stresse nok, sier SLT-koordinatoren.

– Lese seg opp på hva?

– Det er annerledes å være ung i dag. Ting har forandret seg. Rusmidler er sterkere i dag enn for 30 år siden, og potensielle skadevirkninger er større, sier Karen Hoel Glestad.

– Vi ser at det hjelper å være tydelig voksen. Der cirka 15 prosent av de unge som ble spurt i Ungdata-undersøkelsen i 2017 svarte at de ikke visste om de fikk lov til å drikke alkohol, så er den svarprosenten nede i 9 prosent hos jenter og 10 prosent hos gutter i dag. Det forteller oss at kommunikasjon hjelper, sier Lieneke.

Kunne vært verre

– Vi ser oppslag som ran, slåssing og trusler. Er det forstyrrende for det forebyggende arbeidet som gjøres?

– Jeg tenker at det ville vært verre hvis vi ikke hadde vært til stede og jobbet forebyggende på den måten vi gjør, sier Lieneke.

– Men vi jobber kontinuerlig med det forebyggende arbeidet, og vi er glade for de signalene vi har fått politisk og administrativt om at forebyggende arbeid er prioritert i Ullensaker.

– Det jobbes med ungdomstilbud sentralt på Jessheim?

– Det stemmer at det er en politisk sak på gang der et tilskudd og utvidet tilbud i tillegg til vi har i dag kan komme på plass. Innholdet i det er ikke klart, sier Hoel Glestad.

– En annen ting som er viktig å fronte er selvmedisinering og det stresset mange unge føler i dag, legger Hoel Glestad til.

Skolehelsetjeneste

– Ja?

– Mange unge lever med stress og en følelse av utilstrekkelighet, og det er ikke uten grunn at livsmestring blir et eget fag i grunnskolen fra neste år. Unge strever på en annen måte enn foreldrene kanskje gjorde, og det handler om at skolen og det forebyggende apparatet ruster seg til å håndtere dette.

– Hvordan?

– Mange unge ønsker samtale med skolehelsetjenesten, og det er viktig at dette er tilgjengelig på skolene, på helsestasjonen eller hos oss på Fabu.

– Veldig mye handler om kunnskap og at vi kan formidle hva Ullensaker har når det kommer til forebygging. Derfor er jeg glad for at det er en villighet til å jobbe med blant annet en forebyggingsuke der vi er rundt på skolene for å informere elever – og lærere – om hva vi har i kommunen. Det er enestående at vi kan jobbe på den måten, sier Lieneke de Laat.

– Kort oppsummert?

– Det jobbes godt på det forebyggende planet. Vi kan ikke ta over rollen til foreldrene, og det er viktig å fokusere på de unges psykiske helse!

Fakta psykisk helse

Dette er konklusjonene som trekkes etter at drøyt 1.200 ungdomsskoleelever har svart på Ungdata-undersøkelsen våren 2019:

  • De siste årene har vi sett en økning i andelen unge som rapporterer om lettere psykiske helseplager i spørre- undersøkelser.
  • Noen mener at økt individualisering i samfunnet og et sterkere prestasjonspress i for eksempel skolen, har bidratt til denne utviklingen.
  • Andre mener at økningen kan skyldes større åpenhet og oppmerksomhet om denne typen plager. Her gir forskningen ingen klare svar.
  • Det vi derimot vet er at depresjons- og angstsymptomer er de vanligste plagene blant ungdom. Jenter er mer plaget og oppsøker oftere hjelp enn gutter.
  • Konfliktfylte forhold i hjemmet og liten grad av sosial støtte øker risikoen for slike plager.
  • Flere undersøkelser viser også en klar sammenheng mellom mobbing og dårlig psykisk helse.
  • I Ungdata måles psykiske helseplager gjennom spørsmål som skal fange opp ulike former for depressive symptomer.
  • Ungdommene som rapporterer om at de er mye plaget av flere slike symptomer, regnes som å ha et «høyt nivå».
  • På landsbasis er det rundt 15 prosent av ungdomsskoleelevene som tilfredsstiller dette kriteriet. Mest utbredt er typiske stressymptomer.
  • Tre av ti rapporterer om å være «ganske mye» eller «veldig mye» plaget av tanker om at «alt er et slit» eller at de «bekymrer seg for mye om ting».
  • Jenter rapporterer langt oftere om alle de ulike psykiske plagene som måles.

Copyright © 2023 Jessheimpuls AS, Stort. 2, 2050 Jessheim. Org.nr. 920697143. Tilrettelagt av ASAP Media.