Veinavn er også politikk

I nyere tid har det vært to større diskusjoner rundt vedtak av gater og veier her i Jessheim by. Jessheimpuls var til stede i begge de to møtene der Skovly promenade og Ole Korslunds vei ble vedtatt.

Det lett pussige i navnsettingen av Ole Korslunds vei (vår tildligere ordfører og AP-kjempe) var at forslaget kom fra Høyres Hans Jørgen Borgen.

Selv om visse politikere i Ullensaker har tatt til orde for at dette ikke er interessant eller viktig i det hele tatt, så er det andre som finner stor interesse for dette feltet.

Navnet må vare

I boken Historien bak Oslos gatenavn viser Erlend Tidemann hvilke skiftende politiske og ideologiske føringer som har gitt gater og veier navn i Oslo.

Les hele teksten i Plantidsskrift.no her: Politikken bak et godt gatenavn

Ett spørsmål og svar fra teksten:

– Hva kjennetegner et godt gatenavn, hvis jeg kan be deg om å være litt normativ?

– Det skal du få lov til. Ulike aktører vil ha ulike oppfatninger om hva som er et godt gatenavn. Selv vil jeg si at vi har å gjøre med et godt gatenavn når navngiveren får lagt verdier i navnet. Når en politiker får gitt et navn som påvirker brukeren av gatenavnet i lys av de ønskede verdiene, så har vi å gjøre med et godt navn. Noen ganger handler det om et gatenavn oppkalt etter noen som på daværende tidspunkt er kjent for å være det ene eller det andre. Men slike navns betydning kan fort gå tapt med tiden, så et godt gatenavn er et hvis verdier varer.

Fem navn på gang

Tilbake til Jessheim by og jakten på fem nye navn på veier ute i bydel Gystadmarka. Ullensaker kommune trenger folkets hjelp, og ønsket er som følger:

“Det er ønskelig med et urbant preg på vegnavnene i den nye bydelen. En mulighet er å benytte endelser som «-løkka» og «-gata» heller enn «-vegen», og knytte dette opp mot eldre stedsnavn der det er passende.”

Beskrivelsene

NAVN: Denne strekningen på Gystadmarka er en av fem veier som skal få navn. En fin anledning til å løfte fram noen som fortjener heder og ære. 

Dette er slik Ullensaker kommune beskriver veien som skal få navn:

Vei 1 (rød vei):
Denne strekningen vil være hovedtraseen gjennom Gystadmarka mellom Henrik Bulls veg i sør og Aktivitetsvegen i nord. Den er i dag del av Myrvegen, men Myrvegen er sperret med bom omtrent der grensen for kommunedelplan for Gystadmarka går. Navnet «Myrvegen» skal beholdes for den østlige delen av vegen fram til bommen.

Vegen går gjennom sentrale områder av Gystadmarka med forretninger, boligblokker, bo- og behandlingssenter, flerbrukshall, svømmehall og idrettspark. I den nordlige delen går den inn i framtidig parkområde og ender i rundkjøring med Aktivitetsvegen rett vest for fremtidig område for sentrumsformål. Vegen vil dermed være selve hovedvegen i bydel Gystadmarka.

Vei 2 (oransje vei):
Dette er en bomveg, og sideveg til «veg 1». Den er en del av dagens Myrvegen. Området rundt vegen er regulert til boliger. Bruksnavnene «Myrheim» og «Engvoll» er oppgitt i matrikkelen for de eiendommene vegen går over. I kartet fra 1936 er navnene «Smedstuløkka» og «Nyheim» knyttet til området.

Vei 3 (lyseblå vei):
En veg gjennom et område regulert til bolig, samt en barnehage. Bruksnavnene «Slåttengen» (Slåttenga i kart fra 1936), «Østmarken» (Østmarka i kart fra 1936) og «Nyland» er registrert i matrikkelen på eiendommene i området.

Vei 4 (lilla vei):
Vegen går østover fra rundkjøringa der Aktivitetsvegen og «veg 1» møtes. Den svinger deretter nordover i et område regulert til boligbebyggelse. I kommunedelplan for Gystadmarka er vegen tegnet inn helt til nordenden av planområdet. Vegen kan vedtas som en forlengelse av Aktivitetsvegen (mørkeblå veg i kart), men det kan også vedtas et nytt vegnavn med startpunkt i denne rundkjøringa.

Vei 5 (grønn vei):
Vegen går nordover inn i boligområde nord for Gystadmarka skole. I kommunedelplan for Gystadmarka er vegen tegnet inn helt til nordenden av planområdet. Det er ingen kjente bruksnavn registrert på de omkringliggende eiendommene.

KARTET: Disse veiene skal få nye navn. Og Ullensaker kommune trenger folkets hjelp til å finne verdige kandidater og navn. 

Viktige momenter

Ett spørsmål til fra den gode teksten og vei- og gatenavn i Plantidsskrift.no – og kanskje noe å tenke på for våre politikere når navn skal fastsettes?

– De som har ment at gatenavn har vært viktig, hva har de kjempet om?

– Da Venstre fikk makt i 1895, så ser vi et helt klart skifte i gatenavn. Venstre har klart å samle seg med unionsmotstand som limet i partiet, og da kommer ønsket om å kalle opp gater etter norske vikinger. Litt etter kommer Arbeiderpartiet inn som den viktigste motmakten mot Høyre. På begynnelsen av 1900-tallet kjempet Arbeiderpartiet fra gate til gate mot Høyre om hvorvidt gatene skulle kalles opp etter en riking eller en arbeider, ett slag sto eksempelvis over om en gate skulle oppkalles Knut Graah, eieren av en av tekstilfabrikkene langs Akerselva, eller etter sosialisten Olaus Fjortøft. Senere ble kvinnenavn en viktig politisk sak. Etter det ble kvinnenavn en viktig politisk sak.

Har du lyst til å bidra med veinavn? Da har du kontaktinformasjon her:

• Frist for uttalelse er 15. oktober
• Innspill merkes med ref.nr. 22/7191 og sendes på e-post til postmottak@ullensaker.kommune.no
• Brev til Ullensaker kommune, Postboks 470, 2051 Jessheim.