Boligprospekter er de nye eventyrbøkene

KOMMENTAR

Prospektene der boligprosjekter på Jessheim presenteres for salg, er litt som å reise i eventyrland. Virkeligheten er ikke alltid som den framstår på glanset papir.

Den som har vært til stede når utbyggere presenterer sine tegninger og planer for politikere og administrasjon, begynner å kjenne “knepene” som brukes: himmelen er alltid blå og innbydende, det er få biler, det er åpent og luftig mellom husene, vinduene er gjerne gjennomsiktige eller har skjær av himmel eller grønt i seg.

SLIK SER SKISSENE UT: Sentrumshagen slik det framstår i prospektet på finn.no

Helhetsinntrykket legger seg på netthinnen som en visuell lykkepille. Det er så harmonisk at vi får umiddelbar hvilepuls.

Men lykken er ofte tonet noe ned når vi med egne øyne ser det som selges; det er mindre luft mellom husene, det er mer skygge og fasadene er plutselig ikke så lyse og innbydende som i prospektet. Var ikke fasaden i lyst trevirke da? Og er ikke byggene høyere enn de framsto i prospektet?

SLIK SER DET UT: Sentrumshagen fotografert.

Det siste har stort sett med det perspektivet prosjektet er tegnet fra – ofte ovenfra og ned slik at det ikke er så ruvende og prangende.

PROSPEKTET: Skissene av det Yes Heim bygger nå, slik det er presentert i prospektet. Det skal bli spennende å se endelig resultat. 

BYGGES: Det blir spennende å se om ferdig resultat blir som det som presenteres i det prospektet Yes Heim har ute på finn.no sommeren 2018.

Ingenting av dette er forbudt. Vi har jo sett det samme de gangene vi har vært på visning – eller når vi ser bildene som er tatt med vidvinkel av den trange gangen hos kjentfolk som skal selge.

På de bildene framstår gangen som en ballsal. I det virkelige liv har vi havnet i basketak med jakker som henger på knaggen fordi vi vikler oss inn i dem i det vi tar av oss skoene fordi det er relativt trangt om plassen.

Det er ikke forbudt å vise fram det man har på den mest flatterende måten man kan. Men dette illustrerer litt av problemet politikerne opp gjennom årene er stilt overfor når entreprenører og utbyggere selger inn varen sin.

FASADE: Slik ser en ferdig del av Yes Heim ut sommeren 2018. 

Jeg registrerer at det politiske miljøet er blitt mer rutinert i møtet med sminkede tegninger og skisser. Noe av grunnen til det er nok en litt emmen smak i munnen når man har sett det ferdige resultatet man en gang for lenge siden var positiv til.

Istedenfor sibirsk lerk er det nå grå plater, og det kanskje noe trangere og mer skyggefullt mellom byggene enn vist på innbydende tegninger og lyse skisser?

PROSPEKT: Skovly i salgsprospektet på finn.no.

VIRKELIGHET: Fotografi av Skovly sommeren 2018.

Røster i det politiske miljøet har ved flere anledninger forsøkt å ta opp arkitektur, materialvalg og annet når prosjekter presenteres. Det er åpenbart delte meninger om det er noen politikerne skal lefle med – hvem er den og den representanten som tror at hun eller han har greie på slikt?

PROSPEKT: Quadraturen-prosjeketet slik det framstår i salgsprospektet.

VIRKELIGHET: Quadraturen fotografert sommeren 2018.

Estetikken må man stole på at blir ivaretatt, er beskjeden til de folkevalgte som har våget å heve røsten på dette feltet. Men er det noe i veien for at utbyggere forplikter seg til å bruke de materialene som presenteres i skissene? Det bør være lov å stille spørsmål rundt disse tingene, for historien viser at materialvalget gjerne blir noe billigere enn det som ble forespeilet ved første møte.

VIRKELIGHET: Sentrumshagen fotografert sommeren 2018.

PROPSPEKT: Sentrumshagen presentert i salgsprospektet.

Men hvor viktig er det egentlig at det som blir presentert ender opp som noe i nærheten av det som ble presentert og vedtatt bygget?

Jeg veit i hvert fall at jeg ikke ville godtatt ei campingvogn hvis jeg bestilte et hus. Og det er faktisk forskjell på by og drabantby.

Og da har vi ikke engang nevnt lommeparker og alt det andre som er viktig for at folk skal trives i den byen vi bygger.

Det får vi komme tilbake til. Før det er for seint.