Det uselviske ved felles løft

HELGEPULS/KOMMENTAR

Det er små løft vi tar sammen i hverdagen som bidrar til bedre resultater. Ved inngangen til sommeren 2024 heier vi igjen på det uselviske.

Fotografiet fra 1975 – tatt i et lite dalføre i Karibakken – er alltid en god påminnelse om at vi får til mer når vi løfter i flokk og gjennomfører noe sammen.

Ingen dårlig vekker i en tid der verdi gjerne måles i noe annet enn hjelpsomhet og en følelse av å bidra til at ting rundt oss funker.

Det er nesten klin umulig å slippe unna forgudelse av det som ikke nødvendigvis er så viktig å dyrke der ute. For 30-40 år siden ville vi kalt det selvforherligelse og egoisme. I dag er dette dyder som løftes fram som de viktigste kvalitetene for å lykkes.

Er ikke det litt rart, da?

Men så er jo vi middelaldrende fra en annen tid nå, og faktum er nok at langt på vei de fleste har noe uselvisk i seg bland de unge også. Det kan bare være litt vanskelig å få øye på det i den influenser-tåken som ligger over by og land i vår samtid.

– Stygg og lat

“Det er sjelden jeg har følt med så stygg og så lat som etter å ha lest meg gjennom bunken av tips og råd fra influenserne – for så å anmelde et lite utvalg. Dette er forbildene generasjon prestasjon holder seg med.”

Dette skrev bokanmelder, litteraturkritiker og innfødt Jessheim-jente Guri Fjeldberg på sin Facebook-side for noen år siden.

Såkalte influensere tar for seg et “voksenliv der utfordringene handler mer om å få neglelakken til å tørke raskere enn å håndtere vannlekkasjer, hjulskift og tannlegeregninger.” skriver Guri om rådene fra de stylede bedreviterne.

Stylet skjønnhet

Dessverre er det grunnleggende menneskelig å sammenligne seg, og mot slike stylede skjønnheter vil du som leser alltid komme dårligst ut, konkluderer hun.

Hvor gikk det egentlig galt?

Tanken streifer der vi sitter i den siste maidagen i 2024 og forsøker å pirke smeltet sjokolade (Melkerull) av jakkekragen på olajakka.

Vi forstår jo at dette temaet har eksistert til alle tider – i reklamene for sigaretter, reklamen for helsetrøyer, strømpebukser, izba-støvler og dunjakker av merket Millet, som var det “hotteste av det hotte” på den tiden Halvsju var det store på fjernsynet (du finner episoder ved å TRYKKE HER). Programmet ble sendt fra 1979 til 1986.

Mindre verdt?

Forskjellen er at unge folk nå eksponeres for sånne som får dem til å føle seg mindre verdt enn dem som gir dem råd – som de selv tjener penger på – i større grad enn tidligere.

Jeg har alltid latt meg imponere av folk som kan et håndverk eller et fag. Jeg husker for eksempel at tidligere kollega Stenshjemmet og jeg var på Kløfta for å skrive om smeden som holdt til der.

Det var forunderlig å se hvordan han bearbeidet rødglødende stål mens gnistene sto om ham. En mann som kunne sitt håndverk og som produserte noe.

Produsere noe

For en mann som ikke er spesielt praktisk håndlag eller er utstyrt med smedfingre, så er den type små øyeblikk ganske store. Da blir det litt fattig å se små videosnutter av folk som sminker seg, folk som utfører treningsøvelser eller viser fram stjerten sin og huset og familien og en vellykkethet uten sidestykke, tilsynelatende.

Henger ikke med

Det er kanskje sånn for oss som nærmer oss middagshøyden og som ikke henger på framskrittet lenger. Vi skal jo ikke forstå alt. Den nye vinen vet best?

Men da er det jo litt rart at spørreundersøkelser og annen statistikk viser at mange sliter psykisk og er ensomme der ute? Kan det være vekten av de verdiene som løftes fram som tynger?

Selvinnsikt

I en meget god dokumentar om det svenske bandet Gyllene Tider (gikk på svensk TV4 forleden) så bar det galt av gårde for det suksessrike bandet i det øyeblikket de bestemte seg for å være noe de ikke var; de skulle slå gjennom internasjonalt ved å gå over til engelske tekster samtidig som de gikk vekk fra det lydbildet og holdningene som gjorde at de fikk suksess i utgangspunktet.

Det endte i buklanding.

Poenget?

Det handler vel om å finne ut hva som bor i oss, og så handler det om å omgi seg med folk som kan bidra til et sunt fundament og holdninger som gjør en robust nok til å kunne stå i mot det negative trykket som finnes der ute.

Og så handler det kanskje om å sikte mot noe som er oppnåelig og givende nok til å forsøke å nå det man sikter seg inn på?

Påminnelsen

Det gamle fotografiet fra 1975 viser at influenserne den gang kom i litt annen innpakning enn de tilsynelatende gjør i 2024, uten at vi skal dra alle over en kam.

Bakeinfluenser Elin Vatnar Nilsen er en påvirker som har fag og håndverk i bånn av det hun prediker og inspirerer andre med.

Og det finnes andre påvirkere av hennes kaliber. Det er bare litt synd at det ikke er dem som blir løftet fra i det store mediebildet.

De er vel for dårlige på skandaler, neglelakk og tupering av hår, kanskje?

Men det er vi også, så vi heier på dem.

Og vi heier på det å løfte i flokk.

Man blir bedre sammen hvis alle gjør litt.

God lørdag.