Det er 16 år siden daværende ordfører Harald Espelund sto med gul vest og så at arbeidene med å rive gangbrua tok til.

– Hadde det ikke skjedd noe nå, så hadde jeg kommet med min egen traktor, sa Espelund.

Det var et uttrykk Harald ofte brukte for å understreke at det var på tide med fortgang i prosesser. Vi så ham aldri med traktoren i embets medfør, skal sies.

Undertegnede var også der (med vernehjelm), og følgende hyllest ble skrevet i kjølvannet av rivingen av våre kjære Gangbrua:

Hyllest til Gangbrua

Gangbrua ved innfarten til Jessheim er borte. Den har etterlatt seg et tomt hull i luften.

Og med sitt fravær har den revet opp et sår i sjelen hos oss som vokste opp med den styggvakre konstruksjonen fra 1972.

Gangbrua ble 33 år gammel.

Det er ikke dårlig hvis man tenker på at den egentlig skulle stått i kun fire år. En midlertidig løsning har bestått og overlevd mangetrusler om riving, og mange mishagsytringer fra folk som synes den var en uverdig velkomsthilsen til trafikanter som kjørte inn i Jessheim sørfra.

Det er ingen overdrivelse hvis man sier at gangbrua har vært meget omstridt.

Gangbrua på Jessheim blir fjernet før jul, og det kommer opphøyd gangfelt med lysregulering. Det garanterer Statens vegvesen, og da garanterer ordfører Harald Espelund det også. Jeg stoler på at det skjer når de sier det, er Espelunds konklusjon.

Styggvakker

Det er mulig gangbrua ikke var så pen, jeg har for så vidt aldri tenkt på den på den måten. Det vi visste, vi som vokste opp og brukte den daglig, hadde et helt annet – og inderlig – forhold til byggverket. Det var brua som loset oss trygt over den trafikkerte veien til og fra Døli skole.

Det var ved gangbrua de første manndomsprøvene utspilte seg; først ved å skli nedover uten å holde seg fast, og – når adrenalin overtok vurderingsevnen og tilværelsen der og da – var det om å hoppe fra det høyeste punktet og ned i løssnøen.

SLIK EGIL SÅ DET: Egil Nyhus så rivingen av gangbrua i 2005 på denne måten. I bakgrunnen ser vi Teisengården, som nå blir omtalt som byport til Jessheim.

Snørrklyser

Og det var på gangbrua jævelstrekene utviklet seg i takt med tiden. Det var fra toppen av gangbrua vi laget de største «snørrgøggene» og forsøkte å treffe frontruta til bilene som passerte under oss.

En og annen snøball traff vel også, så vidt jeg husker.

Hva den oppvoksende generasjon skal ha som arena og grunnpilar når livet former dem, det vet ikke jeg….

Og hvor skal folket henge opp bannere med hilsener til kjente som fyller runde år og informasjon om hvor og når det er loppemarked nå? De praktiske problemene vil trenge seg på i framtida.

Kun ei bru på Jessheim

Og, for oss på den siden av Jessheim, eksisterte det bare ei bru. Når bekjente fra andre steder på Jessheim snakker om brua, så tror vi automatisk at det er gangbrua det snakkes om. Vi har jo jernbanebrua – det er to av dem faktisk – og vi har bruene over motorveien.

Men de er akkurat det. Sa vi bare brua, så var det gangbrua vi snakket om. Ferdig med det.

LYSREGULERT: Nå er tilværelsen lysregulert der vi en gang utfordret hverandre og tyngdekraften ved å hoppe fra gangbrua. Fred over minnet.

Nå er gangbrua historie. Denne trygge, stygge og utdaterte konstruksjonen er forfremmet til evigheten, som det heter seg i Frelsesarmeen. Og det er derfor denne uformelle hyllesten skrives.

Gutter ble menn

Svært mange er glade over endelig å være kvitt den. Men hos en håndfull av oss vil den i hvert fall leve videre. En og annen skål vil bli tilegnet gangbrua som gjorde gutter til menn.

Vi dannet i sin tid støttegruppen Gangbruas venner. Vi er fire støttemedlemmer i 2021, og slagordet «Vi er ikke mange, men sammen er vi svake» runger av og til i området Misjonshuset…