Middelhavets skyggeside

REPORTASJE ELISABETH ØSTBY (GLIMT MEDIA)

Søndag arrangeres støttekonserten “Heroes”. Elisabeth Østby har vært i flyktningeleiren Rashedieh og sett hverdagen barna der lever i. Dette er hennes rapport.

Jessheim Videregående Skole har gjennom mange år støttet musikkprosjektet flyktningeleiren Rashedieh. Jeg var så heldig å få reise sammen med lærere fra Jessheim i oktober 2016, og fikk se hvordan denne støtten har forbedret livsvilkårene til mange. Og takknemligheten er stor.

LES: Gode hjelpere i toner og gjerning

Før jeg reiste innrømmer jeg gjerne at jeg var nervøs. Jeg har dannet meg et bilde av landet gjennom det jeg har sett gjennom ulike medier.

Derfor kjente jeg på både fremmedfrykt og fordommer, og det hjalp heller ikke å lese på utenriksdepartementet sine sider. Hvis man ikke må så anbefales det ikke å reise som turist til visse steder i Libanon. Jeg måtte ikke, men jeg ville. Og vi var heller ikke der som turister.

ØDELAND KVARTAL: Slik lever flyktningene i leiren i Libanon. Musikk blir et pusterom.

 Nær kontakt

Petter Barg  har besøkt Libanon siden 2001. Kontaktnettet er derfor stort, og med et tett og godt program ble opplevelsene mange. På vår tur var det musikk og dramalærere som bidro til å skape helt unike relasjoner og opplevelser både for oss som var på besøk, og viktigst av alt, for flyktningene i leiren Rashedieh sør i Libanon. Både samfunnsfag med politikk og menneskerettigheter, religion, historie, filosofi og fysikk er også en del av utvekslingsprogrammet til Jessheim VGS.

Drømmen om hjemlandet

POSITIVT KAOS: Denne type kaos er bra for psyken i flyktningeleiren Rashedieh. 

Rashedieh er en lukket leir der det bor over ca 25.000 flyktninger. Situasjonen her har forverret seg kraftig de siste årene på grunn av tilstrømming av syriske flyktninger. At leiren er lukket vil si at libanesisk vakthold sjekker alle som drar inn og ut herfra.

Derfor oppleves det mer som et åpent fengsel for de som bor her. Generasjoner har levd sine liv i leiren siden 1948 da de første Palestinerne flyktet i forbindelse med opprettelsen av staten Israel. I dag bor blant annet Palestinere, Irakere og Syrere sammen, og felles for de alle er

drømmen om en gang å få reise hjem igjen.

LES: Vil fylle kulturhuset for Storsve og Bargs hjertebarn

Leiren

AVSONDRET: Sperringer og tillatelser om å komme inn i – og ikke minst forlate – flyktningeleiren gjør at folk lever avsondret og spartansk. 

Man må søke tillatelse for å komme inn i leiren, og en liten uro kommer krypende da vi blir stoppet av militære med maskingevær. Alle pass sjekkes og navn må stemme overens med det som står oppført i deres protokoller. Og det tar tid.

Til slutt får vi likevel kjøre inn. Trange gater som yrer av mennesker og mopeder, fører oss til Beit Atfal Assumoud-senteret. Her blir vi tatt i mot av smilende barn og voksne. Flere av de norske lærerne har vært her før og gjensynsgleden var stor.

 Låst situasjon 

INSPIRASJON: Det inspirerer å få besøk utenfra. Og Petter Barg applauderer det meste av det som skjer musikalsk i flyktningeleiren. 

De som bor i Rashedieh setter stor pris på å få besøk. De føler seg som en glemt folkegruppe, og er takknemlige for at noen husker på dem og ser dem. Flyktningene i Libanon har ingen rettigheter verken når det kommer til utdanning, helseordninger, lønninger eller arbeid. De har heller ikke lov til å eie sin egen bolig og det er få yrker de får lov å ha. Det vil si at muligheten for å komme seg ut av leirene er nesten ikke-eksistrende.

De er låst i en situasjon som for oss er utenkelig. Derfor prøver de å danne sitt eget lille samfunn inne i storsamfunnet. De er helt prisgitt støtte fra organisasjoner utenfra, og Norge støtter blant annet Beit Atfal Assumoud-senteret gjennom organisasjonene NORWAC, Forum for kultur og internasjonalt samarbeid og Vennskap Nord/Sør.

Jessheim

KASSERTE INSTRUMENTER: Barna spiller instrumenter som er samlet inn i Norge, og det er ingen tvil om at det er håp og livsglede i skjøre toner. 

Elevene ved Jessheim Videregående Skole har samlet inn penger til ulike prosjekter i Rashedieh. Noe har gått til Beit Atfal Assumoud som har gitt penger til de som har trengt det alle mest, som f.eks fattige familier. Jessheim har også støttet et handikapsenter inne i leiren som har dagaktiviteter for barn og voksne. På grunn av denne støtten har de klart å kjøpe en bil som de henter elevene med og bringer dem til senteret.

Musikk 

GLEDE: Mange av barna er født i flyktningeleiren. Musikkprosjektet er et avbrekk i en for mange monoton tilværelse. 

Musikk sprer glede og håp, men symbolikken i musikk og også drama har en mye større betydning i Libanon. I området der Rashedieh ligger er det Hizbollah og Amal som er de to største politiske partiene. Religion er sterkt forankret i begge partiene, og musikk og drama er aktiviteter som ikke skal bedrives. For flyktningene blir derfor denne undervisningen en måte å opponere på. En stille protest.

Vennskap

HÅP: Smil og håp er noe av bensinen som holder Petter Barg og Vegars Storsves engasjement gående i Libanon. 

Det er ikke bare i flyktningeleirene musikken er viktig. Vennskapsskolen til Jessheim ligger i den Hizbollah-styrte landsbyen Shohoor som er et shiamuslimsk området i Sør-Libanon. Rektoren på skolen, Mr. Abed, er i mot det strenge sosiale styresettet. Etter mange år med samarbeid og utveksling av studenter med Jessheim VGS underviser han selv 20 elever i musikk og folkedans hver lørdag.

– Det er ingen andre aktiviteter for barn her, forteller han.

Kun en aktivitet arrangeres i området, og det er en slags speiderbevegelse for gutter, der formålet er å rekruttere til militære og Hizbollah.

– Det er for mange mennesker uten egne meninger her, mener han.

– For å få til en utvikling av dette samfunnet trenger vi selvstendige individer, med egne meninger. Musikk og dans er med på å skape andre holdninger, mener han.

–Mennesker som har fått øynene opp for kunsten og kultur tyr ikke til vold.

– For å forandre politikken må vi starte med barna, og musikk og dans er en begynnelse, er rektorens hellige overbevisning.

BILLETT TIL “HEROES”?: TRYKK HER