Kontakt oss

Abonnenter

Bibelvers og sovepose

Publisert

HELGEPULS/KOMMENTAR

Tiden er kommet for at nye generasjoner tar steget over  i de voksnes rekker. De vage minnene som vekkes handler egentlig mest om lett motvilje og alvorlige ansikter.

Jeg tror ikke vi hadde spesielt lyst til å bli innlemmet i de voksnes rekker i det herrens år 1984 (eller var det 1985?) for å være helt ærlig. Livet dreide seg fortsatt om å sykle runder på boligfeltet, spille fotball, tøffe seg for jentene som var i ferd med å vokse fra oss i modenhet samt at vi så smått begynte å få øynene opp for fremmedordene fest og smugrøyking.

Voksenlivet framsto som ganske alvorlig og ordentlig, og som gryende tenåring finnes det vel ikke noen som er kleinere enn ens egne foreldre.

Takk, men nei takk, var vel holdningen vår til de voksnes rekker.

Min gode venn Tom Stalsberg kjørte sin egen variant. Han og en kompis ville ikke ha selskap – eller gaver.

Da seremonien i Råholt kirke var over, dro de to til Hellerstad på Dal og så på motocross-stevne.

– Jeg synes det var ganske voksent gjort, sier Stalsberg i en kommentar.

Tungen vokste

Men der satt vi da, på rekke og rad ved alterringen foran i Hovin kirke. Tungen vokste etter hvert som presten Jensen nærmet seg for å legge hånden på hodet mitt slik at jeg kunne si bibelverset, som når sant skal sies var pugget sånn passelig hardt.

Annonsering

Det gikk som det gikk. Noe ble i hvert fall mumlet fram der oppe ved alterringen.

Husker egentlig ganske lite fra den seremonien, bortsett fra at kappen var litt for lang for en ung mann som ikke hadde strekt seg så lang han var ennå.

Og dressjakka (må ha vært ull) var usannsynlig varm der i solen utenfor kirken. Det samme husker min storebror og min lillebror.

Vi ble alle konfirmert i samme jakke. Spilte ingen rolle at den kanskje ikke satt helt som den skulle eller var helt tidsriktig. Det er sju år mellom første og siste konfirmant i vår familie.

Tidsbilde

Når jeg ser på fellesbildet for det kullet som ble konfirmert, så er det først og fremst et tidsbilde og et vagt minne om at det faktisk var en høytidelig dag for oss alle sammen.

Frisyrene er jo også et studie verdt. Noen av oss ble tilsynelatende klippet hjemme på kjøkkenet (i hvert fall undertegnede og Tore Langvold), Gunnar Nytrøen var åpenbart inne i en periode der synth-pop-luggen var populær og vi ser at Stig (og en god del andre) gikk for den klassiske tyskerhjelm-frisyren med litt lengde i nakken, rett lugg og hår som dekket ørene.

Og så tenker jeg på at fotografen som tok det offisielle bildet må ha vært underbetalt og litt lei. Tenke seg til å få 55 konfirmanter, en kateket og presten –  alle med sola i øynene – til å smile og se inn i kameraet samtidig. Er det noen som har det offisielle bildet, så vil jeg gjerne se det.

Skinkesteik

I dag leier man gjerne lokale til selve selskapet. Men på 80-tallet var det mest vanlig at middagen var hjemme, med hjelp fra naboer og andre. Hjelp gikk på rundgang etter hvert som folk i Karibakken og Karisvingen hadde konfirmant i huset.

Det ble helt sikkert servert skinkesteik og karamellpudding i min egen konfirmasjon. Søndagsmiddag, som det også ble kalt.

Der andre søndagsmiddager gjerne var fylt med samtaler og latter, så husker jeg selve middagen denne dagen som stillfaren og litt alvorlig.

Annonsering

Sovepose

Jeg husker også at jeg ble veldig glad for soveposen jeg fikk. Unge mennesker flirer litt når jeg nevner at det var den mest prestisjetunge gaven å få, men en god sovepose sto høyt i kurs den gangen. I tillegg fikk jeg en brevåpner og penger.

Beløpet ble brukt til å kjøpe brett og seil til vindsurfing. Nesten alle vi kjente dreiv med vindsurfing på Hurdalsjøen om sommeren, og frihetsfølelsen av å eie eget brett og seil er noe jeg fortsatt husker.

Om vi ble voksne til slutt?

Vi sitter jo med det inntrykket sjøl, de fleste av oss.

Men om det har noe med konfirmasjonen i 1984 å gjøre er jeg litt mer usikker på…

Dagens skikker

Hvordan er det egentlig med skikk, bruk og kutyme rundt konfirmasjoner i dag? Hva gir man en konfirmant i 2021, og hva slags beløp er vanlig å gi for dem som gir penger?

På en hjemmeside for skikk og bruk leser vi følgende:

  • Konfirmanten får gaver av familien, faddere og venner.
  • Det er utbredt å gi penger, men mange gir arveklenodier, sølv, smykker, armbåndsur, bokverk eller andre fine gjenstander.
  • Tidligere var det ikke sjelden at gutter fikk både hatt og stokk, mens jenter ble utstyrt med kjoler og arvesmykker.
  • Gavene og selskapelighetene utgjør sammen med seremonien en helhet.

Det er vanskelig å gi en pekepin på hva pengegavene bør utgjøre da enkelte mener at fokuset på mye penger har en negativ signaleffekt på unge. Det er selvsagt opp til de enkelte å vurdere hva og hvor mye man skal gi. Det er derfor veldig viktig at man snakker med foreldrene som kan gi føringer på hva som “passer”.

Summer

Summer som går igjen (kun om man i det hele tatt skal gi penger) er:

  • Foreldre: Fra 5.000-20.000 kr.
  • Besteforeldre: 3.000-5.000 kr
  • Faddere: 1.000-2.000 kr
  • Tanter og onkler: 500-2.000 kr

Vi leser på hjemmesiden skagenfondene.no følgende:

Beløpene under er hentet fra en undersøkelse Ipsos har gjort på oppdrag for DNB som viser hvor mye folk er villige til å gi i gave til konfirmanten (fra 2019):

  • Foreldre: 11.000 kroner i snitt.
  • Besteforeldre: 7.200 kroner i snitt.
  • Gjester: 800 kroner i snitt hver.
  • Andre: 375 kroner i snitt.

Gaver er lov. Og det første og eldste trikset i boken er å spørre konfirmanten hva han eller hun ønsker seg.

Mange vet likevel ikke hva, heller ikke hva de har behov for – akkurat der og da. Men spør du likevel, kan det hende du får noen av disse gaveønskene:

Annonsering
  • Moped
  • MacBook
  • Mobil
  • Bunad
  • Stereoanlegg
  • Ski

Annonsering

Copyright © 2022 Jessheimpuls AS, Stort. 2, 2050 Jessheim. Org.nr. 920697143. Tilrettelagt av ASAP Media.