Opprykk og kamp mot Tuneflua

HELGEPULS/KOMMENTAR

Det er mye lokal fotballhistorie i de gamle avisartiklene fra den gang Ull/Kisa rykket opp fra 5. divisjon til 4. divisjon.

Bare tittelen i det kampreferatet fra den lokalt legendariske Pekkan Paulsen vitner om at det lå en viss grad av svette og smerte bak opprykket for 30 år siden: “Kisa kriget seg til 4.”.

Nå husker vi vel ikke spillerstallen fra sesongen 1989 som en gjeng utpregede krigere; vi mener å erindre nedrullede strømper, en kantspiller med tupé som må ha vært laget av gummi hvis vi ser på hodespillet hans, småtekniske finesser i både angrep og forsvar og et ukjent antall  isposer, trafuril, plaster og sportstape.

Kjøpte salve

Ja, i medisinveska til oppmann Arntis var det til og med kjøpt inn salve for å holde Tuneflua unna da vi skulle ned til Østfold for å spille kamp i cupen.

EN HISSIG KRABAT: Tuneflua er hissig, men 89-utgaven av Ull/Kisas fotballherrer vant kampen i Østfold.

Det hadde vært på nyhetene at Tuneflua var hissig akkurat på den tiden av året, og lagledelsen – med Terje Hansen i spissen – var mer opptatt av å ta forholdsregler mot å bli bitt enn den taktiske praten rundt hvordan vi kunne vinne.

Rosa buss

I det vi gikk av spillerbussen – det kan ha vært den rosa bussen til Hans Petter Trondsen – så sto det en eldre kar med Felleskjøpet-caps utenfor klubbhuset til laget fra Tune.

– Kom hit karer, ropte trener Terje Hansen.

Vi samlet oss rundt treneren vår og den eldre karen som hadde rullet opp det ene buksebeinet til kneet.

Puddelbitt

– Sånn kan det gå hvis dere ikke smører dere inn med salve for å holde Tuneflua unna. De svever i svære stimer rundt banen her, sa Terje.

Vi så opp i luften, men det eneste vi så var måker, og det viste seg i ettertid at merket etter bitt på leggen til den lokale fotballpatrioten egentlig stammet fra en litt hissig puddel fra Sarpsborg.

BITTMERKER: Slik ser bitt etter Tuneflua ut. Bittmerkene vi fikk se var visstnok fra en puddel. Men de gjorde inntrykk. Illustrasjonsfoto

Hagen, Aastorp og Andreassen

Men tilbake til referatet til EUB-journalist Pekkan Paulsen fra opprykkskampen:

“La det være klart: Ull/Kisa er et lag som absolutt bør være i 4. divisjon. Det virket bare ikke slik i lørdagens meget viktige kamp… i første rekke kan Kisa takke sin unge, men glimrende keeper, Petter Hagen for at de allerede nå kan feire opprykket. Unggutten sto utrolig bra sist serierunde, og han gjentok bedriften lørdag. Enkelte redninger var det virkelig klasse over.”

Og videre:

“De to andre heltene fra helgas kamp var den velutviklede Øivind Aastorp og teknikeren Jarle Andreassen. Øivind scoret det første målet til Kisa etter et flott angrep. Aastorp kastet seg fram og dyttet ballen over streken. Jarle Andreassen sto bak Kisas seiersmål.”

Frimerke på Joelsen

Det er også interessant å lese hvordan motstanderlag denne sesongen forsøkte å demme opp for eminente Terje Joelsen. Vi leser:

“Vi hadde satt vår beste forsvarsspiller til å fotfølge Terje Joelsen hele kampen. Bare en eneste gang i løpet av kampen fikk Terje lov til å vende og skyte. Men det ble en gang for mye, sier Fjellhamars trener. Skuddet Joelsen fyrte av greie ikke keeper å holde, og Andreassen satte returen i mål.”

Legenden Pekkan Paulsen

Pekkan Paulsen avslutter sitt referat slik:

“Objektivt sett burde vel Fjellhamar ha vunnet med et par mål, men det er ikke ulovlig å ha en god keeper. Det er heller ikke ulovlig å ha spillere som har evnen til å få ballen over streken…”.

RYKKET OPP: Denne gjengen rykket – utrolig nok vil noen kanskje si – opp til 4. divisjon i 1989.

Hvorfor henter vi fram et 30 år gammelt kampreferat nå?

Jo, det er jo tross alt sesongstart for fotball, og mange lokale helter skal ut og kjempe for drakta til sitt hjemsted. Jobben med å produsere egne spillere har vel aldri vært viktigere for Ull/Kisa, som jo med et nødskrik unngikk konkurs for ikke veldig lenge siden.

Terje Joelsen var en slik spiller på den tiden vi middelaldrende menn spilte i gult og grønt på Jessheim stadion. Det samme var hans bror Arne. Begge spilte i Eliteserien, for henholdsvis VIF og Mjøndalen.

Historier og samhold

Det var faktisk ganske mange på stadion til tider, og de to nevnte Joelsen-brødrene var helter for de yngre spillerne i klubben.

Poenget er at historier, samhold, noen oppturer, mange nedturer og sportslige prestasjoner som – for å være helt ærlig – ikke var veldig mange hakkene under bedriftsserien til tider, er med på å prege en klubb sin historie.

Aja Dønnum var en helt for sine samtidige, Terje Joelsen var en helg for min generasjon og det er sikkert helter i emning på Jessheim stadion i dag. Truls Jørstad er en klubblegende for sin generasjon. Nå er han trener for damelaget til Ull/Kisa.

Vi trenger helter

Forskjellene er mange hvis vi ser på Ull/Kisa anno 1989 og 2019. I dag er det profesjonalisering på de fleste områder. Og sånn må det nesten være, så lenge det jobbes hardt for å skape klubbhistorie og bånd til stedet Jessheim.

I 2024 skal Ull/Kisa forsøke å kjempe godt i 2. divisjon.

I 1989 kjempet vi mot Tuneflua.

Vi vant.

God helg.