Harmdirrende om demens

DEBATTANALYSE/KOMMENTAR

Det er et sprik mellom pårørende til dementes frustrasjon og usikkerhet og politikernes forståelse av disse pårørendes virkelighet. Og det er trolig viktigere enn noen gang at Ullensaker demensforening stiger ut av dvalen.

Gråtkvalte pårørende og andre som føler demenshverdagen på kroppen møtte onsdag kveld opp til det som må sies å være det symbolske startskuddet for gjenopplivingen av Ullensaker demensforening.

For at det er et godt stykke arbeid som må til for at liv, lære og gode intensjoner skal bli til noe forståelig og nyttig for dem som går med usikkerhet rundt hva som vil skje rundt neste sving med den som har demens eller Alzheimer i Ullensaker.

Forsøkte å svare

Det politiske panelet forsøkte å svare for seg så godt de kunne. Venstre, Høyre, Rødt, SV, KrF, Ap og Frp var representert i panelet, men lite eller ingenting av det som ble sagt fra politisk hold var med på å stagge uro eller gjøre sitt til at den tidvis harmdirrende stemningen blant de frammøtte la seg.

For – gode intensjoner og planer og politisk ståsted til tross – det hjelper lite å løfte fram prat om bofellesskap, helsehus i sentrum, varme hender og full forståelse, når det fra salen dras fram eksempler om folk som sitter peker på vinduet på Gystadmyr og vil ut i frisk luft, men som ikke kommer seg ut fordi det er mangel på kapasitet.

Og at det kommende svømmeanlegget blir et sted der demente skal aktiviseres i framtiden, ble oppfattet som en hån. I hvert fall når faktum er at det finnes en sansehage på Gjestad som det visstnok ikke finnes ressurser nok til å ta med de demente ut for å aktivisere dem der…

Søker trygghet

At det nå er forslag om en helsestige på 16 trinn istedenfor dagens 8 helsetrinn (de færreste av oss vet ikke engang hva denne stigen er for noe), betyr veldig lite når det eneste det handler om for de pårørende til demente er en viss trygghet om at den som er dement blir aktivisert, luftet og får annen nødvendig oppmerksomhet det er behov for.

For utslitte pårørende som daglig tar til tårene fordi de er utslitt, så handler det mer om hva som kan gjøres for den demente i dag, i morgen og til helgen. Og neste uke og neste måned.

Utfordringer

Det er ingen hemmelighet at helsesektoren i Ullensaker har store utfordringer. Noe må gjøres på lang sikt. Det er det ingen tvil om.

Men det må også gjøres noe på kort sikt, og det det korte tidsbildet både politikerne og – for alt vi vet – administrasjonen i Ullensaker kommune sliter med kommunikasjonen ut til folket.

For folket lever i usikkerhet – hvis vi ser på tilhørerskaren under demensdebatten som et tversnitt av folket – det bar stemningen på Gjestad preg av.

Hurra for forening

Da er det helt suverent for demensproblematikken at demensforeningen er tilbake på banen. Det er stor grunn til å tro at både folkevalgte, den frammøtte skribenten fra Jessheimpuls og pårørende på leit etter svar, trygghet og forståelse har noe å lære.

For det er – åpenbart – et sprik mellom hva pårørende har behov for å vite noe om og det politikerne kan noe om.

Onsdag kveld bød på like ulne politiske svar som det var ullen lyd i kveldens lydanlegg. Og da snakker vi ullent.

Fakta demens