Kontakt oss

Abonnenter

Hvor mentalt skadeskutte ble vi?

Avatar

Publisert

HELGEPULS

Hvor skadeskutte ble vi egentlig av Barne-TV på 70-tallet? Det var surrealistiske greier vi ble eksponert for.

70-tallet var en merkelig og surrealistisk tid når jeg nå ser meg over skulderen. Jeg tenker da på det TV-universet vi blei eksponert for i svart-hvitt og senere i farger.

Når jeg nå leser meg opp på hva vi faktisk satt og så på, så er det jo nesten på sin plass å spørre hvor skadeskutte vi egentlig ble der i skinnstolene våre?

Pompel og Pilt

Det var en surrealistisk cocktail som kom ut av skjermen. Pompel og Pilt, Pernille og Mr. Nelson, Romlingane og Du og jeg og kaktusen – ispedd et mentalt målebeger Stian med sekken og pedagogisk totalt korrekte Lekestue (som hverken lillebror Terje, undertegnede eller storebror Ole kunne fordra).

Lekestue var så belærende og blidt i anslaget at vi blei provosert der vi satt mens Vibeke Sæther snakket ned til oss.

Les NRK-teksten om hvorvidt det var Traumatisk Barne-TV her.

«Hovedpersonene er de to lett forvirrede reparatørene Pompel og Pilt, samt en tilsynelatende innpåsliten Gorgon Vaktmester… Av ukjent grunn er Pompel og Pilt ute etter nye oppdrag, men dessverre klarer de aldri å reparere noen ting skikkelig».

Romlingane

Uforståelig? Da må du lese det som står om Romlingane (Clangers på engelsk): «Karaktene var små, siviliserte vesener som levde i fred og harmoni på og i en liten, hul planet langt borte. Romlingane så ut som en blanding av mus, maurslukere og griser…». Hva er egentlig dette her?

Annonsering

Og videre:

«Romlingane gikk i klær som minnet om romerske rustninger. De kommuniserte med plystrelyder og hadde store, bevegelige ører som de dekket til øynene med hvis de ble triste eller stresset».

At vi barna av 70-tallet fikk sånn passe “frika input” er vel ingen overdrivelse, vel?

Mr. Nelson

Bland inn lystløgneren Mr. Nelson og dydige Pernille og de tre karakterene Harry Hare, Børre Bjørn og Rikke Rev, som går til Storkaktusen for å få svar. Men Storkaktusen svarte aldri. Storkaktusen hjalp dem bare å sette undringen i sammenheng.

Dette ble gjort fordi vi barn som så på skulle stimuleres til ettertanke og spørsmål på det følelsesmessige plan – spørsmål som angikk oss selv og mennesker i alminnelighet. Jeezz…

Se Pernille og Mr. Nelson ved å TRYKKE HER

Skadeskutt gjeng?

Det er det jeg sitter og lurer på nå – drøyt 50 år etter at Pompel og Pilt så dagens lys for første gang – og 60 år etter at Mr. Nelson dukket opp med solbrillene sine og 45 år etter at pipelydene til Romlingane traff barns øreganger for første gang…

Hvor skadeskutte ble vi egentlig av disse TV-konseptene på 70-tallet? Ikke i det hele tatt.

Deilige 70-tallet

70-tallet var en fin tid å vokse opp. Alle sier nok det om tiden de selv vokste opp.

Annonsering

Men det var bedre å ha Pompel og Pilt enn astma, dusjvegring og amerikansk skoleball.

Er det ikke det da?

Men så hadde vi kanskje Dizzie Tunes og Ratata som balanserte det hele?

God helg.

Annonsering

Copyright © 2022 Jessheimpuls AS, Stort. 2, 2050 Jessheim. Org.nr. 920697143. Tilrettelagt av ASAP Media.