Med harehjerte under en bymaraton

HELGEPULS/KOMMENTAR

Det begynner å dra seg til rundt en del spørsmål for den framtidige byen vår. Hvor mye har egentlig skjedd de siste fem årene?

Jessheimpuls forsøker å være en konstruktiv formidler av nyheter og bevegelse i byutviklingen og annet som handler om hvordan vi bygger byen Jessheim.

I 2018 var det et opplegg med debatter, foredrag og mer eller mindre kortfattede foredrag om hvordan vi bør bygge byen Jessheim.

Og – som vi skrev den gang – “det er nesten så vi tar til tårene når vi tenker på at vi nettopp har startet dette maratonløpet.”

Fem år senere er mange av spørsmålene vi stilte i en lørdagstekst minst like relevante som i 2018. Og den gang – som i dag – står vi overfor et kommunevalg om ikke veldig lenge.

Hvem bestemmer?

JESSHEIMSPILLET: Visste du at det finnes – eller fantes – et spill som het Jessheimspillet? Her ser vi prost Bjarne Olaf Weider og Harald Kværner i full vigør da spillet ble lansert. Foto: John Granly

Spørsmålene som ble stilt i 2018:

• Hvem skal bestemme hva slags identitet Jessheim skal ha?
• Hvem skal bestemme hva slags visjon Jessheim skal ha?
• Hvem er det egentlig som bestemmer hvordan nye Jessheim blir til slutt?
• Er det egentlig verdt å ta vare på de gamle husene som står her?
• Hva er fint?
• Hva er stygt?
• Hvem bestemmer egentlig hva som er fint og stygt?
• Hvorfor skal vi bry oss om dette?
• Og finnes det i det hele tatt noe å ta utgangspunkt i når byen planlegges og bygges?

Leste du denne?

Det er folk som fargelegger byen!

Hvem kan vi stole på?

Spørsmålet om hvem hvem vi egentlig kan stole på i Klondyke Jessheim ble også stilt i 2028:

Jessheimpuls satt ikke på svarene i 2018, og vi sitter ikke på svarene i 2023.

1. Politikerne? Hvem vil de tekkes ett år før kommunevalget?
2. Utbyggere? Her stresser faglitteraturen at vi hele tiden må skille mellom byutviklere som tenker helhet og utbyggere som reiser når de har bygget trangt og tjent mye på det.
3. Byplanleggere? Hva vet de om stedets historie og folkene som bor her? Hvor bor de selv?
4. Innbyggerne? Bryr vi oss egentlig, og på hvilket grunnlag uttaler vi oss – nostalgi, fremmedgjøring på eget sted eller likte vi at Storgata var en gjørmete elv der skjørtekanter og sko var konstant våte og møkkete?
5. Utflytterne? Holder ikke de bare gamle fordommer i live når de spiller på de holdninger fremmede har om stedet vårt? Jeg vet ikke.

Disse fem punktene ble skrevet i 2018. De er like relevante å stille i 2023. Eller?

Husker du denne?

Nye minner og ny byhistorie

Av og til går vi ut fra foredrag med flere spørsmål enn svar, men noen ganger ser vi ting litt klarere.

Og det er det som er halmstrået vi klamrer oss til når brottsjøer av floskler, store ord og runde formuleringer er beholdningen.

Ny byplan

Nå jobbes det på spreng for å få ferdig en ny byplan til sommeren. Det skal fortsatt jobbes fram en visjon for Jessheim. Og det diskuteres stadig hva som er pent og stygt, selv om det er kommet på plass en såkalt formingsveileder som skal fungere som rettesnor for det som bygges.

Men det står ingenting om hvordan avvik fra formingsveilederen skal håndteres. Ei heller hvem som skal håndtere og sørge for at formingsveilederen – eksempelvis når det skiltes feil – blir fulgt der ute i Klondyke Jessheim

HÅP: Klarer vi å bygge en fin by eller er det bare å lene seg tilbake og lyttet til Eddie Vedders versjon av Springsteens “My City Of Ruins”?

Gode byer har:

I teksten fra 2018 leser vi med fornyet interesse en sjekkliste over hva gode byer har. Den listen rappet Jessheimpuls frekt fra Fortidsminneoforeningens Ola Fjeldheim i sin tid.

Og vi stjeler den nok en gang:

• Bra byer har variasjon i form av områder som er forskjellige: parker, smug, plasser, biler, fotgjengere og syklister – og gamle og unge folk ute
• Bra byer har møteplasser, for vi er sosiale vesener som søker sammen når vi kan.
• Bra byer har kultur i form av underholdning vi kan overvære og i form av et sted vi kan synes. Å sitte på pub med en øl er like mye for å synes som at ølen er god
• Bra byer har handel i sentrum, noe som sammen med kultur gjør at folk bruker stedet sitt
• Bra byer har særpreg og identitet (runde formuleringer, jeg vet) – og dette kan ikke vedtas eller finnes opp av dyre konsulenter
• Bra byer har ny og gammel arkitektur som spiller på hverandre
• Bra byer har grøntarealer, for vi vet at folk har det bedre blant trær og grønt
• Bra byer har attraktive rom (rund formulering) å være i. Hva betyr egentlig det? Jeg velger å tro det har noe med atmosfære å gjøre.
• Bra byer har luft og rom rundt signalbyggene sine – se på slottet, Østbanen og rådhuset i Oslo

Husker du denne?

Sminker vi sannheten om Jessheim?

Hva funker?

Det kan være på sin plass å minne om hva slags fellestrekk steder som får til god utvikling har – som for eksempel Moss og Drammen:

• Det planlegges langt nok fram i tid, og for Jessheim sin del må det planlegges for å håndtere mellom 30.000 og 50.000 innbyggere.
• Bevaring av “ulønnsomme” kvaliteter – altså ta vare på grønt, gamle hus som har historisk verdi, signalbygg og så videre. Dette blir ikke bygget på nytt.
• Tegne og planlegge hele byen for så å bygge den
• Dispensasjon er et fy-ord fordi dispensasjon er å fravike en god plan

Artig fakta

Et såkalt “fun fact” om Jessheim er at kun to – 2 – prosent av sentrumskjernen i Jessheim by har vern og bevaring på seg.

Det betyr at vi kan gjøre noe med 98 prosent av det som skal være Jessheim sentrum. Det er ganske mye, egentlig.

SE NETT-TV: Norge Nå om byutvikling i Moss og Drammen

I Jessheimpuls er vi klar over at vi muligens er i overkant med opptatt av byutvikling enn snittborgeren. Det får stå sin prøve.

Vi forsøker å bidra til engasjement i det vi skriver. Vi klarer det av og til, og vi tåler å løfte fra byutvikling en gang til, vel?

For hvis ikke vi bryr oss om byen vår, så står og faller det på folk som kommer utenfra og tilsynelatende vet bedre enn oss hvordan vi har det.

Hvor nyttig er egentlig det?

God helg.