Sommerfugljakt i Skogbygda

KOMMENTAR

Det finnes lite som er skjørere rent kunstnerisk enn forsøket på å fange øyeblikket når du spiller inn musikk eller bedriver annen kunst. Det vet Amund Maarud alt om.

Jessheimpuls var flue på veggen da musikeren fra Skogbygda på senvinteren forsøkte å fange sine egne stemninger under innspillingen av sin kommende plate hjemme i Snaxville.

En langt på vei lystigere og lettere Maarud

Denne gangen var jaktkameratene country- og americanabandet Lucky Lips, et band som befinner seg i et helt annet musikalsk landskap enn det Amund har utforsket tidligere. Denne helgen slapp han første singel fra det kommende albumet. Og “Indian Butterfly” viser en langt på vei lystigere og mer naken Amund Maarud.

Han ville garantert tatt ei kule før det ble klam og tilgjort country

Undrende gjeng?

Amund har med seg countrybandet Lucky Lips på det kommende albumet. Frontfigur der er Malin Pettersen. 

Han sier selv at det var intensjonen bak nettopp dette albumprosjektet, som hinter til countrylandskapet uten at fargeleggingen til Maarud på noen måte forsvinner inn i solnedgangen som et klamt avtrykk fra et kulørt Nashville. To verdener møttes i Snaxville i studio denne dagen. Og alle lurte nok på hvor det ville bære av sted.

Han ville garantert tatt ei kule før det ble klam og tilgjort country.

Stemningen var som å være i en kano på ei speilblank elv

Jeg husker den første dagen med innspilling som en litt stille padletur med kano på ei speilblank elv. Det ble ikke sagt så veldig mye, Maarud og bandet var lavmælt opptatt med sine egne forberedelser i studio, og en lydtekniker jobbet taust med å strekke kabler og klargjøre for innspilling.

Stillheten var nok et tegn på konsentrasjon

Spenning i rommet

Full konsentrasjon før innspilling av singelen “Indian Butterfly”, som for øvrig er skrevet sammen med amerikanske Jace Everett.

Det var langt fra trykket stemning, men i ettertid har jeg forstått at den avdempede stillheten nok var et tegn på konsentrasjon og – for alt jeg veit – en liten usikkerhet rundt om dette i det hele tatt ville funke etter Amunds intensjoner.

Og det var en spenning i rommet før første låt skulle spilles inn. Samtale om tilnærming, tempo og intensitet og overganger – alt for å få det beste ut av Maaruds låtskisser.

For alt jeg vet var det kanskje ubehagelig – eller uvant – å gjøre sangene så “lettkledde” og usminkede som de etter sigende er blitt.

Det er lite pudring og sminking med pedaler

Fra gards

Det meste av albumet er spilt inn live med musikerne samlet i rommet. 

Første singel tyder etter alle solemerker på at det er lite pudring og sminking med pedaler, lyder og klanger.

“Indian Butterfly” er spilt inn så å si live i studio, med denne skribent sittende eller liggende midt i rommet med kameraet som øye. En uhyre interessant opplevelse og øvelse å være en del av, ikke minst fordi jeg etter å ha fulgt Maarud tett over lang tid aldri er helt sikker på hvilken retning han tar rent musikalsk. Det er alltid spennende å se og høre hva han bringer til gards. Eller, fra gards, blir det vel…

Du kan aldri være sikker på hvilken retning han velger

Jessheim i oktober

Amund presenterer sanger fra det kommende albumet på Jessheim i oktober.

Det eneste som er sikkert er at det aldri blir kjedelig eller forutsigbart. Kanskje presenterer han med denne singelen og det kommende albumet sjangeren “Amundicana”? I begynnelsen av oktober kommer Maarud til Jessheim for å presentere albumet sammen med Lucky Lips.

Jeg vil påstå at vi på Jessheim er heldige.