Abonnenter
Sverre sår frø med mild poesi
Sverre Kragset er ute med en diktbok der antydningens tegn, milde ordlag og underfundige betraktninger er ingrediensene. Ambisjonen er å kle tankene gode.
Mandag var den 80 år unge pensjonisten og snakket om poesi, symbolikk og annet med 8. trinn ved Hoppensprettakademiet på Jessheim.
En lydhør forsamling som fikk høre om bakgrunnen for en håndfull dikt, bruk av symbolikk og ett og annet visdomsord fra den tidligere kirketjeneren.
Kle tanken
Diktet som har gitt tittelen til boka går som følger.
Kle tanken min med godhet
Herre!
Kle tanken min
med godhet
Ytterst
ei romslig kappe
mot fordom
og kulde
Og så
et klede av fineste lin
som favner
og lindrer
Dernest
et teppe av mykeste ull
som varmer
og puster
Innerst
et blad av tynneste silke
spunnet av sommerfuglen
til nytt liv
Kle tanken min
Herre
med godhet
Livsvisdom
– “Kle tanken med godhet”?
– Det er bokas tittel og det diktet tar for seg det at fra tanker springer handlinger ut. Derfor gjelder det å kle tanken med godhet, sier Kragset, som med sin andre bokutgivelse altså har slått seg på lyrikken.
– Jeg skriver mye, sier Kragset. , som også har ført teksten til den offisielle Jessheimsangen da vårt sted fikk bystatus i 2012.
– Det stemmer, sier Kragset.
Link til Lyrikkforlaget og bestilling: TRYKK HER
Antyder
Dette skriver Lyrikkforlaget om utgivelsen i “vaskeseddelen”:
“Dikt laget i forbindelse med høytidene i kirkeåret, fortalt uten å bruke tradisjonell åndelig terminologi eller «salmespråk». Mange dikt har utgangspunkt i kokrete hendelser og opplevelser, mens andre er hentet fritt fra ideer og tanker. Her er antydningens kunst, slik at leseren må tenke selv. Her er også noen allmenne dikt uten spesiell tilknytning til kirkeåret, men som passer inn i sammenhengen.”
– Jeg liker antydningens kunst i det jeg skriver, sier Kragset, som også har ført teksten til den offisielle Jessheimsangen da vårt sted fikk bystatus i 2012.
Jessheimsangen
Om den sangen sa Kragset i 2012:
“Inspirert av melodien og det ytre miljø i og rundt Jessheim, ønsket jeg i en poetisk form å si noe som vekker gjenkjennelse. Refrenget ville jeg bruke til å skape vi-følelse og identitet. En viktig del av denne identiteten ønsker jeg skal være gjestfrihet, og at de som kommer til Jessheim skal oppleve at de er velkomne. Jessheim skal fremstå som «den gjestfrie byen», – «du er velkommen her”.