Da trollet nesten sprakk på Jessheim

IDRETTSPULS/KOMMENTAR

Alle vi 3.435 inne på stadion ble vitne til idrettshistorie denne onsdagskvelden i juni 2019. Det var kvelden RBK-trollet nesten sprakk etter tidvis å ha blitt rundspilt av helter i gult og grønt.

Det sto i Verdens Gang at fem RBK-spillere ble igjen i Trondheim på grunn av sykdom. Her på prærien tenker vi vårt om akkurat det. Og det skulle vært morsomt å være trollunge på veggen hvis Norges største fotballprofil Rosenborg hadde blitt sendt hjem med tap i 3. runde i cupen for Trond Fredriksens fotballmenn. Det hadde RBK fortjent, til tross for et par-tre sjanser i treverket.

Det ble – dessverre – tap med 1-2 i protokollen.

Her på prærien tenker vi vårt

Og det var ikke mye om å gjøre at de svarte og hvite ble sendt nordover i skam. Heroisk innsats av et sultent, fandenivoldsk og totalt respektløst Ull/Kisa skred til verket som et 11-spann huskyer som ville vinne Iditarod, Femundløpet og UKI-karusellen på en og samme gang.

Robert Sørlie ville vært stolt, og kanskje satt denne gjengen i avl.

OPPTUR: Supporterne i 1894 Jessheim var et fyrverkeri av entusiasme onsdag kveld. En velfortjent opptur da de fikk drahjelp av 3.400 andre på stadion. 

De skred til verket som et 11-spann huskyer

For det lå noe i lufta allerede tidlig på kvelden. Folk møtte opp tidlig, det lå spenning i luften, og for oss som alltid har holdt et lite øye med trenerprofiler før kampstart så var det en slags ro i både blikket og smilet til Kisa-trener Trond Fredriksen denne kvelden.

Vi hadde en nær-Trond-opplevelse ved innmarsj.

En nær-Trond-opplevelse

GÅR SOM EN KAR: Kisa-trener Trond Fredriksen har en aura av velvære og ro over seg. Det er nesten så vi fornemmer duften av massasjeolje i det han passerer Jessheimpuls sin utsendte. Vi senket i hvert fall skuldrene og kneppet opp øverste knapp i polyesterjakka. 

Og – uten at denne skribent i det hele tatt har hilst på mannen – så fornemmer vi en aura av både autoritet, yoga og zen-filosofi i det han passerer oss på vei ut på matta.

Det kan godt hende vi tar feil, men det får stå sin prøve. Vi tror det stemmer.

Trond er zen

Det var Ull/Kisa som lenge så ut som en gjeng fra eliten. Det blir sånn når skuldrene er lave og de beste spillerne presterer opp mot det nivået de åpenbart har inne.

Vi som ikke kjenner navnene så godt registrerer at kaptein Aas kunne gått inn i en rolle som skjæra på tunet i en Aukrust-film. Han glir rundt på banen som om han har lengdeløpsskøyter på nylagt is.

Det er umulig å fange fyren. RBK-gjengen var litt Bambi på isen i forsøket på å stoppe navet på midten.

Ass er skjæra på tunet

FLØY HØYT: Både maskoter, publikum og spillere fløy høyt i kampen mot Rosenborg onsdag kveld. Jessheim og Ull/Kisa vant mer enn de tapte mot tidvis frustrerte elitespillere fra Trøndelag.

Bak seg har han en firer som kunne bodd sammen i en bobsleigh. Og i midten ruver to midtstoppere som i kveld gikk glatt utenpå midtstopperne fra Trøndelag.

Og med backer som fungerer som stempler mellom forsvar og angrep, så har kaptein Aas en relativt enkel jobb med å tre gjennom pasninger til høyre og venstre.

Det smaker himmel av spillet hans, og det lukter biffsnadder av hele 11-spannet til Trond Fredrik-zen.

Bakre firer kunne bodd i en bobsleigh

Når du i tillegg har en fyr på topp – han ser ut som en såkalt poster boy og går foran som en president – som jager og slåss og river et elite-forsvar i filler, så smaker det surt med tap for trønderne denne historiske kvelden. Og da glemmer vi ikke målvakten til Kisa heller.

Vi glemmer faktisk ingen, for det er laget Ull/Kisa som gjør at en rutinert RBK-spiller skaller til en av våre i sluttminuttene.

En handling som viser hvor frustrerte RBK-spillerne var.

Skallingen er frustrasjon i praksis

SOM EI SOL: Supporterveteran Arne Wilhelm Moe var i strålande humør underveis i kampen mot RBK, til tross for at hans andre favorittlag LSK lå under mot Strømmen. 

Ull/Kisa tapte kampen etter ekstraomganger, men laget vant mye mer enn det tapte. Vi sendte trønderne hjem med både snørr og blodsmak i barten, laget vant mange nye fans (som vi håper møter opp på neste hjemmekamp) og laget spilte med rak rygg, verdighet, en ro som ikke engang valium kan framkalle. Det var rett og slett spennende å være tilskuer på stadion.

Kisa vant mer enn de tapte

Måtte det vare, og dette var fin merkevarebygging for stedet vårt.

Tenk om vi hadde hatt navnet UKI Jessheim eller Ull/Kisa Jessheim å bygge merkevaren på?

Men det får være en annen historie.

Cup-eventyret er over for denne gang. Men det var tilfeldigheter som gjorde at trøndertrollet i dette eventyret ikke sprakk på Jessheim stadion.

Kudos til Ull/Kisa. Og gratulerer med kvelden. Dette må føles godt og forferdelig surt på en og samme gang.