Fra tidsklemme til slangeklemme

HELGEPULS/KOMMENTAR

Har du sånn tynn skrutrekker å dra til slangeklemma med? Selvsagt, svarer jeg og skyter fart ned til Østfold for å gyve på båtmotorens lunefulle farvann.

Vinteren er i ferd med å tømme siste lass av vinter over Østfold denne februarmorgenen i 2023. Båtfolket er så smått i ferd med å få fyr på snadde, snekke og sjøbein, og en retro Skibsplast fra 1989 begynner å bli utålmodig der den står på en båthenger ute på landsbygda utenfor Halden.

Det føles som om det var i går at vi dro den på land, men sånn er det for aldrende mennesker. Tiden skyter fart.

SORG: Det er sorg forbundet med å dra båten på land hver høst, selv om latteren satt løst høsten 2022. Snart er det vann under skroget igjen. 

Selvhjulpen amatør

Våren 2019 var det seilbåtens motor som hostet og harket, noe innlandssjørøveren fra Jessheim måtte ha hjelp for å få fikset. Valget falt på Leif G. Lepsøe, den eneste som ikke rakk å lukte lunta da jeg ringte for å innynde meg, slik man jo gjør når man må ha hjelp.

Det får meg til å tenke på butikken på den gamle dampsaga på Jessheim (der Sagabyen og Frivillighetens hus ligger i dag) og ordtaket som gikk på folkemunne:

Det var litt vanskelig å få hjelp i butikken, og det ble sagt at ordtaket som gjaldt var “den som ikke har gjemt seg nå må ekspedere…”.

Leif G. Lepsøe

Leif luktet nok skjær i sjøen da han ble forespurt om å være assistent ved innkjøp av de nødvendige komponentene som skal til for å gå over til ekstern bensintank til båtmotoren.

Noen dager tidligere har vi hengt opp ei lampe i hjørnet på kjøkkenet, og den velvillige fyren registrerte relativt kjapt at huseieren nok hadde blitt påsydd puter under de praktiske armene fra relativt ung alder. Det stemmer nok det.

Ulf Robert Øverbye er sannhetsvitne

Men det står sjelden eller aldri på viljen. Ulf Robert Øverbye er et sannhetsvitne når det kommer til det.

Det var ikke få turer innom verkstedet hans i Gardemoveien for å spørre om råd da jeg skulle bytte gassvaier på innenbordsmotorer for noen år siden.

Jeg kjøpte ny påhengsmotor den høsten.

SLANGEKLEMME: Vi trenger slangeklemme, sa Leif. Det fant vi.

Sydd puter under de praktiske armene

– Det der er hylla for bildeler, ropte assistenten i det jeg forsvant mellom reolene med falkeblikk på henholdsvis minus 8 og minus 6,5.

Sjefsmekanikeren – undertegnede – hadde nemlig skimtet noe som blinket og lignet mistenkelig på skruer og muttere i noen hyllerader nede i det ene hjørnet.

– Ja ja, svarte jeg og endret kurs.

Som en rutinert havnelos navigerte skipperen og sjefsmekanikeren inn mot avdeling for båtdeler; vi fant avdelingen delvis på grunn av haugen med oransje redningsvester og en kortvegg fylt med fendere.

Som en rutinert havnelos mellom hyllene

– Jeg tok med denne, sier jeg og drar en slange med en slags kork opp av lomma.

– Akkurat, dette var ukjent for meg. Hva er dette, sier assistenten.

– Dette er en overgang fra motor til tank, sier jeg.

– Ikke sett sånn før, sier assistenten.

Praktisk talt ny motor

– Det er en praktisk talt ny motor, sier jeg.

– Jo, men da er det vel sånn hurtigkobling.

– Mercury. Beste som er det, men det er ikke hurtigkobling på den, sier jeg, uten egentlig å vite hva hurtigkobling er for noe.

– Akkurat. Assistenten himler lett med øynene. Han tror nok ikke falkeblikket får det med seg.

Leif satte sjøbein

– Her har de slanger med sånn pumpe, sier jeg.

Leif satte sjøbein og ansiktet hans fikk en alvorlig mine.

– Vi trenger noen koblinger hvis vi skal få brukt den tampen som hører til den praktisk talt nye motoren din, sier han.

– Ok.

Assistenten – som nå er i føringen i jakten på deler- plukker med seg ett og annet i hyllene.

Er du sikker på den slangen?

– Sånn, da har vi det vi trenger. Men er du sikker på at denne hører til utstyret til båtmotoren?

Jeg svarer ikke. Man har da tross alt relativt god kontroll på hva som hører til hvor der ute i boden.

– Selvfølgelig. Det er nesten så jeg føler meg krenket når du stiller de spørsmålene der, sier jeg.

Jeg føler meg krenket

– Beklager, men nå stikker vi bort til meg og setter sammen delene slik at du bare kan skru på den delen der på motoren når du kommer nedover, sier Leif.

Det er ganske ryddig i garasjen til Leif. Ett og annet ligger og slenger, og det er noen pappemballasje som står i veien. Men alt i alt temmelig ryddig.

1001 DELER: Det er ikke alle som har så mye verktøy i ett og samme skap…

1001 deler, sier Leif

– Hva er det der?

– Verktøyskap. 1001 deler, sier Leif.

– Såpass.

– Har du det du trenger, eller så kan du låne med deg herfra, sier han.

Verktøy i båten

– Ellers takk. Jeg har mer enn nok verktøy i båten, sier jeg. En hvit løgn er lov i sommervarmen.

ELLERS TAKK: Jeg har flust med verktøy i båten, sier jeg. 

Enden på denne skillingsvisa er at den tampen ikke tilhørte båtmotoren i det hele tatt, så det ble retur til Jessheim for å handle hurtigkobling. Den fant vi temmelig kjapt, for nå finner jeg fram til avdelingen for båtdeler i blinde…

Tilbake på kaia

Tilbake på kaia noen dager senere, så er det å finne fram flust med verktøy. Og slangeklemme strammes med verktøyet til høyre for sagbladet.

Hurtigkobling spretter på plass med et lystig knepp, og vips er kapteinen sjef på fartøy med relativt stor tank.

DER JA: Hurtigkoblingen skvetter på plass med en skikkelig stram slangeklemme som følgesvenn. 

Da er det bare å kaste loss for å legge ut på de syv hav.

Med vinden, hurtigkoblingen og slangeklemme i ryggen.

Vi lærer så lenge vi lever.

Og jaggu fant ikke Asti en gammel slange med to slangeklemmer like ved bilen da vi skulle kjøre hjem. Et tegn fra oven? Trolig ikke.

FUNN: Vi klemmer så lenge vi lever…

Om vi kom oss ut i verden?

Vi gjorde jo det.

God helg.

UTPÅ: Hurtigkobling til ekstern bensintank med en litt jålete øks som i praksis var en lommekniv funket. Bak oss er Norge, foran oss er noe annet.