Connect with us

Abonnenter

Varme hjerter i bikkjekalde dager

Avatar

Published

on

HELGEPULS/KOMMENTAR

Annenhver person vi møter i begynnelsen av januar sier det er bikkjekaldt. Hvor stammer ordet fra, og visste du at det finnes flere titalls tusen hjemløse dyr der ute i kulda?

Den lille mekaniske hunden som fikk et nytt hjem julaften 1971 levde et langt og aktivt liv. Ører og øyne falt av, det elektriske systemet ble tidlig til analog bevegelse og krabaten ble brukt som hund, hest, elefant før den gikk ut av tiden og gikk til hundene, som det vel heter.

Å gå til hundene

Nå går det til hundene, det er bikkjekaldt ute og vi hadde nok speidet etter bikkja i bakken hvis vi hadde vært på hopprenn i Holmenkollen.

Eller som under verdenscuprennet i utfor i italienske Bormio i 2023:

Bikkja i bakken gjorde faktisk comeback i Holmenkollen i 2012. Og opprinnelsen til tradisjonen er ifølge NRK et uhell i Kollen i 1962.

“Bikkja i bakken var i utgangspunktet et uhell da en hund for over 50 år (skrevet i 2012, red.anm.) siden kastet seg inn i unnarennet i Holmenkollen i pausen mellom omgangene. Den gjorde stor suksess blant publikum, så Skiforeningen bestemte seg for at bikkja i bakken måtte bli et fast innslag under Holmenkoll-søndagen. På lik linje som deltagere og presse, ble hunden akkreditert, sier Habberstad.”

Les hele teksten her: Skiforeningen vil ha tilbake bikkja i bakken

Bikkjekaldt

Hvor stammer så uttrykket bikkjekaldt fra?

“Det spørs om det finnes noen helt bestemt historie bak ordet bikkjekaldt, men det er flere koplinger mellom hund og kulde som kan ligge under.
Fra uttrykket fryse som en hund, kjent både i Danmark og Norge, er det ikke lang vei til bikkjekaldt. Som kjent fryser ikke alle hunder ved en bestemt temperatur, men når eierne fryser, er det ganske sikkert bikkjekaldt.” står det skrevet hos Språkrådet.

Les mer om bikkjekdalt ved å TRYKKE HER

Målestokk

Språkrådet skriver videre at “hunden er nærmest en målestokk for elendighet og vantrivsel” når den brukes som referanse og i uttrykk.

På nettsiden klisjeer.no finner vi følgende:

“Det finnes et utall av forklaringer på dette uttrykket, men det behøver strengt tatt ikke være så komplisert. Den generelt lave vurderingen av hunden, som tidvis kommer til uttrykk i skjellsord og sammenligninger (hundeliv, bikkjekaldt), kan i seg selv forsvare at noe som går nedenom og hjem, går i hundene. Altså når ting går riktig dårlig, når planer feiler eller liv ødelegges, går det i hundene.”

Så har vi jo uttrykk som kjøter, vantro hund, fillebikkje og så videre.

565.000 hunder

DyreID ble etablert i 1994 og forvalter den norske databasen for ID-merking av kjæledyr i Norge. DyreID er en aktiv pådriver for sikring av dyrs identitet gjennom digital merking. Vi har nærmere 2000 tilknyttede veterinærer som utfører merking av dyr.

Om populasjonen hund og katt har DyreID sett en økning i antall gjennom pandemiårene 2020 og 2021. Trenden var avtagende i 2022.

890.000 levende dyr var registrert hos DyreID ved utgangen av 2021. Blant disse var det 565.000 hunder og 620.000 katter.

Hjemløse dyr

Hos Dyrebeskyttelsen Norge kan vi lese at det i Norge er flere titalls tusen hjemløse dyr. De fleste er overlatt til seg selv etter å ha blitt forlatt av sine eiere eller født av en allerede hjemløs mor. 5.432 hjemløse dyr fikk hjelp i 2022. Nær 90 prosent er katter.

“Ansvarsløshet hos mennesker gjør dyr hjemløse. Mange skaffer seg dyr på impuls og ønsker senere å bli kvitt ansvaret for det ekstra familiemedlemmet. Noen velger å overlate dyrene til seg selv fremfor å skaffe dyrene et nytt hjem. Hvert år redder Dyrebeskyttelsen Norge dyr fra blant annet grøftekanter og søppelkasser der de har blitt dumpet levende. Dessverre rekker vi ikke alltid frem i tide, og dyrene som har blitt dumpet dør før vi når frem, eller må avlives grunnet sykdom eller skader.”

Omplassering

Foreningen for omplassering av dyr ble stiftet i 1980, og foreningen arbeider med å finne nye hjem til hunder og katter som trenger det. Hovedgården har til enhver tid 20-30 katter og 10-15 hunder som venter på et nytt hjem. I tillegg er foreningen satt opp med 300 midlertidige fosterhjem rundt om i landet.

Det er med andre ord mange dyr som trenger et hjem der ute i vårt akkurat nå kalde land, så kanskje en omplasseringshund kunne være noe for den som funderer på å skaffe seg en kompanjong og følgesvenn på fire bein?

Det snakkes om dyrtid i Norge. Det er vel også på plass å snakke om dyre-tid i Norge også.

Og – som Dyrebeskyttelsen er tydelig på – det er bedre å si familiedyr enn kjæledyr. Førstnevnte ord er mer forpliktende.

Det bidrar forhåpentlig til et godt liv som hund. Det synger Onkel Tuka fra Halden om her:

Litt trivia via DyreID helt til slutt:

Copyright © 2023 Jessheimpuls AS, Stort. 2, 2050 Jessheim. Org.nr. 920697143. Tilrettelagt av ASAP Media.