Abonnenter
Da freden kom til Jessheim
Hjemmestyrkene marsjerer i dette bildet inn på perrongen ved Jessheim stasjon for 79 år siden. Og med dem kom freden til Norge og vårt lille sted.
Selve frigjøringen i mai 1945 forløp uten den store dramatikken her på Jessheim. Jessheimpuls støtter seg til bygdebøkene (bind 4) i dagens frigjøringstekst. Den anbefales på det sterkeste for å lære mer om historien vår. Alle de fire bindene er god lesning for den som måtte være interessert i historien vår.
For ullsokningene skulle det ta tid før hverdagen ble normalisert etter fem år med tysk anleggsvirksomhet, fangeleire og ekstraordinære forhold i vårt område.
Leste du denne?
Ikke minst skulle grusomhetene i Trandumskogen henge lenge over oss, som en uhyggelig skygge og påminnelse om råskapen krig fører med seg.
Ullensaker kommune sitt program for dagen i dag, altså 8. mai finner du her: TRYKK HER
Gull, konge og regjering
Men la oss aller først dvele litt ved aprildagene i 1940. Norge ble angrepet 9. april, og vi var i krig, og fordi angrepet i Oslofjorden ble bremset opp denne morgenen, så fikk konge og regjering anledning til å rømme.
De rømte først nordover fra Oslo på morgenen 9. april.
“Knapt noen i Ullensaker visste at ekstratoget som passerte Jessheim ved 10-tiden hadde konge og regjering med. Noen la kanskje merke til lastebilene som kom kjørende utover formiddagen. Det var Norges Banks gullbeholdning som ble fraktet gjennom bygda vår i 26 åpne biler, med kun presenninger over kassene.”
Skudd i sentrum
SKUDD AVFYRT: Det ble løsnet skudd da tyskerne ikke fikk fylt bensin hos Nils Sundby i jakten på konge og regjering og Norges Banks gullbeholdning 9. april 1940. Det sies at det var kulehull i taket over bensinpumpene. Dette bildet er fra 60-tallet. Bensinstasjonen er ringet inn med rødt. Foto: Digitalt Museum/Akershusbasen
“Fire busser som kjørte gjennom bygda ble observert av flere. Det var et (tysk) fallskjermjegerkompani. De stanset på Jessheim for å fylle bensin ved 18-tiden om ettermiddagen. Tyskerne plasserte et par mitraljøser i Jessheimkrysset til sikring av kolonnen, og i tillegg ble det satt ut geværposter. Shellstasjonen var lukket fordi eier Nils Sundby var møtt til mobilisering på Trandum.”
Avfyrte skudd
“Tyskerne tok seg til rette, avfyrte skudd i lufta, sprengte låsene til pumpene og forsynte seg med bensin på egen hånd. Så dro de videre mot Hamar.”
Om krigsårene kan ellers sies at Gardermoen var en av de viktigste flyplassene for tyskerne i Norge, og kom derfor tidlig i sentrum for illegal virksomhet.
Motstandsarbeidet i vårt område besto mest i å observere og samle inn opplysninger.
Sentralledelsen i motstandsbevegelsen tenkte at det ville være nærmest umulig å gå i kamp alene, og hjemmestyrkene skulle først aktiviseres i forbindelse med engelsk invasjon.”
Kåre motstandsmann
Kåre Syltevik jobbet som motstandsmann (XU-agent), og er, for oss her i området, den mest kjente blant alle dem som bidro på sin måte.
Kåre sa tidligere i vår til Jessheimpuls at det egentlig var ganske enkelt å forholde seg til krigen. Du var enten med tyskerne eller så var du mot tyskerne, sa Syltevik, som er blitt hele 103 år gammel.
Les om Kåre på 100-årsdagen i 2021:
I bygdeboka leser vi – dessverre – at 3,3 prosent av ullsokningene – 273 personer – registrerte seg som NS-medlemmer. Snittet i landet for øvrig var 1,8 prosent.
Fredsdagene
JESSHEIM STASJON: Jessheim stasjon da engelskmennene kom i 1945. Det var elleville tilstander. Foto: Digitalt Museum/Akershusbasen
De første dagene i mai 1945 var preget av kulde og regn. Den 3. mai fikk området vårt sin første forhåndsordre om absolutt disiplin og ro i forhold til tyskerne.
Uframkommelig
7. mai kapitulerte tyskerne i flere land, men ikke i Norge. Men situasjonen var likevel såpass lovende at folk begynte å samles.
“På Jessheim var det nesten uframkommelig, med et bølgende folkehav og endeløs seiersjubel….”
7. mai om kvelden gikk det ut ordre om full hemmelig mobilisering for å være klare til å få Jessheim over på norske hender etter fem års okkupasjon.
“Den hemmelige mobiliseringen ble iverksatt, og beskjeden var klar: tyskerne skulle ikke forstyrres, men om de begynte å ødelegge noe, skulle det gripes inn.”
HJEMKOMST: Lars Julseth (med blomster) på Jessheim stasjon da han kom hjem fra tysk fangenskap. Totalt 16 offiserer fra Ullensaker satt i tysk fangenskap under andre verdenskrig. Foto: Lars Bry, eier Martin Korslund
143 mann i Milorg
“Frigjøringsdagen rådde Milorg over 143 mann i Ullensaker. Alle møtte ved mobiliseringen, og det var knyttet stor spenning til tyskernes kapitulasjon.
På Jessheim besatte ett lag Jessheim stasjon, ett lag besatte telegrafen, ett lag besatte transformatorstasjonen og ett lag rykket inn som beredskapslag på Herredshuset.”
“Beredskapslaget tok seg av arrestasjoner og husundersøkelser. Hjemmefronten hadde lister over hvem som skulle arresteres, og Jessheim skole (dagens Calypso) ble brukt som fengsel.
Der ble nazister fra hele Ullensaker internert. Svært få av dem ble karakterisert som farlige.
Hovedkvarter for de norske “frigjøringsstyrkene” etablerte hovedkvarter på Jessheim hotell. Det lå rett sør for jernbanebrua på Jessheim, i det som omtales som gamlebyen av den eldre garden i byen.
HOTELLET: Motstandsfolk utenfor Jessheim hotell, som så der hvor leilighetene i Oddvar Jensens veg ligger i dag. Foto: Digitalt Museum/Akerhusbasen
Nervepirrende
JESSHEIMKRYSSET: Norske motstandsfolk på en side av veien og tyskere på den andre siden av veien før tyskerne trakk seg tilbake. Gardermovegen ned til venstre, og Aurskog sparebank holder til der konfeksjonsbutikken til Margit Holm en gang sto. Foto: Digitalt Museum/Akershusbasen
Tysk kapitulasjon på Jessheim gikk bedre enn fryktet, selv om det var spent stemning i luften. Det kom til episoder der disiplin og ro var avgjørende for resultatet.
Her på Jessheim gikk jegere fra Milorg patrulje på den ene siden av hovedveien mens tyske soldater patruljerte den andre siden av veien.
Disiplinen holdt på begge sider av hovedveien, og tyskerne trakk seg etter hvert tilbake til sine egne leire – blant annet Jessheimleiren.
Milorg tok over, og Jessheim var 9. mai 1945 formelt på norske hender igjen.
FRED: Freden er et faktum, og Milorg marsjerer i Jessheim sentrum. Akkurat hvor i sentrum vites ikke. Foto: Digitalt Museum/Akershusbasen
Etterkrigstiden
En av de vanskeligste oppgavene Milorg i Ullensaker sto overfor da freden kom, var overtakelse av leirene med russiske fanger. Redselen var stor hos dem som måtte ordne med dette, på grunn av smittefare, dårlige sanitærforhold i leirene og frykten for oppgjør mellom russiske fanger og tyskerne.
“Legene Habberstad og Tybring Petersen gjorde stor innsats for fangene under vanskelige forhold, og tannleger Backer Lund hadde fått i ansvar å rydde opp i de forferdelig forholdene i leirene i området Gardermoen.”
Rundt 2.000 fanger satt i disse leirene, og russerne ble av tyskerne behandlet dårligst av alle fangene under krigen.
KUMMERLIG: Det var kummerlige forhold i fangeleirene på Gardermoen. Spesielt de russiske fangene ble behandlet dårlig. De fikk hjelp av ullsokninger etter krigens slutt. Foto: Digitalt Museum/Akershusbasen
11. mai hadde Romerikes Blad et opprop om hjelpe til de russiske krigsfangene. I løpet av noen dager ble 12 billass med mat delt ut. Hjelpen ble organisert av fru Olsrud på Jessheim.
Det ble også satt i gang innsamling av bestikk – særlig skjeer – for å kunne mate fanger som var i særdeles dårlig forfatning. Innsamlingssentralene var hos slakter Furuseth i Storgata og hos kjøpmann Gotaas på toppen av Gotaasalleen.
Trandumskogen
Trandum er et spesielt kapittel her i Ullensaker. I 1954 – 10. oktober – ble det avduket et permanent minnesmerke av daværende kronprins Olav i Trandumskogen.
Kunstner er Per Palle Storm, og minnesmerket er laget i lys iddefjordsgranitt fra Halden. Det er inskripsjoner på henholdsvis norsk, engelsk og russisk: “De ofret det kjæreste de eide for at vi skulle få leve”.
Romerikes Blad har en god artikkel om Trandumskogen: På sporet av mørk krigshistorie
Det er 79 år siden andre verdenskrig.
Måtte vi aldri glemme.
