Kontakt oss

Byhistorie

Uret tilbake på veggen

Publisert

En liten gladnyhet er at klokka på Jessheim stasjon nå er tilbake i ny prakt. Så står ikke tiden stille på stasjonen likevel. Det bare ser sånn ut i stasjonsparken.

Geir Huken og Marius Skjerve hos Bane Nor bruker mye av arbeidstiden på det elektroniske og høyttaleranlegg rundt om på stasjoner, men en gledelig det av jobben er å kunne henge opp stasjonsklokker som er reparert og pusset opp til fordums prakt.

Så er tilfellet med stasjonsklokka på Jessheim stasjon. Den er – i tillegg til klokka på Skien stasjon – tilbake i gammel drakt og pryd.

Nede i to år

Klokka – som er fra sent på 1890-tallet eller tidlig på 1900-tallet – er tung som et gammelt propellfly, og de to herrer fra Bane Nor måtte ta i bruk lift når det gamle smykket skulle opp på veggen igjen.

Det ærverdige uret ble tatt ned i 2018, og det har tatt litt tid før det er tilbake på veggen på vår nydelige stasjonsbygning.

PÅ PLASS: Uret på stasjonsbygningen er tilbake. Et smykke som er 100 år gammelt har vært til restaurering de siste årene. 

Ned i 2018

Uret stoppet for en del år siden, og Bane Nor tok det på et tidspunkt ned for å få det i gang igjen.

Det har vært hos urmaker Sutterud i Oslo for å bli reparert, sier Geir Huken til Jessheimpuls.

Prisen var 80.000 kroner, og uret er også sandblåst slik at det har sin opprinnelige svarte farge, kan Bane Nors mann meddele.

Det staslige tidsornamentet på Jessheim stasjon er likt de klokkene mange norske stasjoner er utsmykket med.

Vi finner mange eksempler på siden til Digitalt museum.

100 år gammelt?

Stasjonsuret – som også blir kalt vingehjul-ur på grunn av utformingen på toppen av mange ur (samt at det var en del av logoen til NSB) – er avbildet på fotografier av Jessheim stasjon fra 1911 og 1920-tallet, så det er ikke usannsynlig at uret er 100 år gammelt.

Selve stasjonsbygningen er som kjent fra 1908 og er – som nevnt – fredet.

GAMMELT UR: Dette bildet fra det som trolig er 1911 viser uret som henger på stasjonsbygningen. 

Vårt “verdensur”

Det blir også sagt at det var uret på stasjonen folk her på Jessheim stilte klokka etter. På sett og vis kan vi si at stasjonsklokka var den offisielle tidsregningen blant dem som bodde og beveget seg her.

I tillegg vet vi at folk på Jessheim brukte høvlerifløyta på dampsaga (dagens Sagabyen) for å holde rede på tiden. Det ble signalisert med den fløyta når arbeidet på dampsaga startet opp og sluttet for dagen. Men også pausene på det store området på damsaga ble varslet på den måten.

Men den “offisielle” tiden på Jessheim var etter sigende den som ble vist på stasjonsuret.

For nesten 80 år siden var det også parkanlegg der dagens bussterminal er:

De klarte det under krigen…

Privat initiativ

Hvorfor fikk vi jernbane forbi Jessheim?

Ifølge bygdeboka (bind 3) så var det den voldsomme landtransporten mellom Eidsvoll og Kristiania som gjorde det naturlig å legge den første jernbanen i landet på den strekningen.

“Regjeringen hadde alt i 1848 foreslått en statsjernbane mellom Kristiania og Eidsvoll, uten at forslaget oppnådde tilslutning i Stortinget. Det var først et tilbud fra en engelsk gruppe av interessenter om å bygge banen som et privat foretak som til slutt gjorde tiltaket mulig…”

Videre:

“Anlegg startet i 1851 og trakk til seg store skarer av arbeidsfolk som levde under temmelig kummerlige forhold… og da man manglet boliger ble arbeidsfolkene etter det distriktslegen forteller “sammenpakket i trange og urenslige hytter”. Noen former for epidemier later det likevel ikke til å ha oppstått.”

ARBEID: Anleggsarbeid på skinnegangen på 1920-tallet. Dette bildet er fra Kløfta, og ikke Jessheim. FOTO: Ullensaker bygdebok, bind 3

Økning i dyr

En interessant observasjon er ifølge bygdebokforfatter Aage Lunde at etableringen av jernbanen ikke førte til noen umiddelbar tilbakegang i hestehold i Ullensaker.

“Tvert imot ser vi at det stiger fra 987 hester i 1845 til 1.060 hester i 1855 – og videre til 1.146 hester i 1865.”

Og videre:

“Vi ser en lignende utvikling også i tallet på storfe, som i Ullensaker øker med nesten 60 prosent i perioden 1875 til 1929. Det er markant mer enn de fem andre romeriksbygdene, som har 36 prosent økning. Med den store rollen som salget av melk og kjøtt fikk i denne tiden, så er det rimelig å anta at jernbanen ga Ullensaker en betydelig fordel.”

Les videre
Annonsering

Populært

Copyright © 2021 Jessheimpuls AS, Stort. 2, 2050 Jessheim. Org.nr. 920697143. Tilrettelagt av ASAP Media.