Byhistorie
Byens klubbscene fyller åtte år
KOMMENTAR
Kulturbanken Kreti & Pleti – byens ubestridte klubbscene – åpnet offisielt dørene i februar 2016. Det betyr åtte år med mellom 80 og 100 arrangementer i året. Og det i en tid der klubbscener stenger dørene.
ARRANGEMENTER I GANG: Vivi Reierstad holder i de daglige trådene i Kulturbanken, og fra februar er det konserter og andre arrangementer på gang etter den vanlige pausen på konsertfronten i januar.
Amund Maarud sto for den offisielle åpningskonserten 4. februar i 2016 i det første hele konsertåret til Kulturbanken Kreti & Pleti denne kvelden i februar. Før det hadde det vært et halvt år med test-arrangamenter som bokbad, konserter og annet som ble stuntet på plass og på plakaten.
Snorklipp i oktober
Den aller første konserten var det Hot Club De Norvege som holdt, og scenen var på størrelse med et biljardbord. Datoen for denne konserten er det som regnes å være den offisielle datoen for snorklippingen – altså 10. oktober klokka 10 på morgenen i 2015.
Og allerede 14.00 den formiddagen var det bokbad og boksignering med Thomas Enger.
I løpet av de åtte årene som er passert, så har Kulturbanken blitt et yndet stoppested for nasjonale, regionale og lokaler artister. Det er nemlig ikke så mange klubbscener igjen her til lands.
Et trassig sted
I 2018 kunne vi lese at legendariske klubbscener som Mono i Oslo og Garage i Bergen så seg nødt til å stenge dørene. Det ble rett og slett for tøft å holde hodet over vannet, og i arrangement-bransjen vet alle at klubbkonsepter med kapasitet på rundt 100 personer er det desidert vanskeligste konseptet å holde flytende.
Men på Jessheim åpnet vi dørene til en klubbscene i en tid der andre stengte. Med det i tankene, skrev undertegnede en hyllest til et trassig sted.
Les hyllesten her:
Det er flere som har skrevet hyllester til klubbscenene i de to store byene. Kommentator, musikkfantast og rabulist Egon Holstad skriver følgende i nettavisa iTromsø at verden blir kjedeligere når klubbene dør.
Hardner til
Og Holstad har selvfølgelig helt rett i det:
“Det hardner til i Klubb-Norge. Og sakte, men sikkert blir det stadig kjedeligere. Forrige helg hadde institusjonen og utestedet Garage siste åpningsdag i Bergen. Garage Oslo, som var en videreføring av sagnomsuste SoWhat!, låste dørene for flere år siden. I dag kunngjør den driftige, velkjente og høyst aktive klubben siden 2001, Cafe Mono, at også de bukker under for markedskreftene og legger ned.”
LES iTromsøs tekst: Klubbene dør, verden blir kjedeligere
Fattigere uten scener
Undertegnede har vært i drift i Jessheim sentrum helt siden før vi fikk parkeringshus og kulturhus her. Jeg har overlevd klubbscenene Fjøsloftet, Wild Side, Garasjen, Observatoriet, Folkets hus og Gartneriet. Jeg har overlevd nattrock på Jessheim videregående skole og jeg har opplevd konserter med så dårlig lyd fra scenen på Idrettens hus at jeg hadde blitt rik hvis jeg kunne bytte bort dotter og susing i ørene mot rene kroner etter endt konsert…
Jeg husker også at fansen til Riff Raff – bandet til Petter Baarli – kastet tomme ølflasker opp på scenen der synth-bandet til Jørn Petter Sand spilte. Petter’n og resten av bandet endte opp med å måtte gå av scenen. Til vill jubel fra Riff Raff-gjengen i salen.
DAGENS DOBBEL: Tom Staahle og Willy Kvilten klippet snor i Kulturbanken 10. oktober 2015. Da var det snorklipp for byens nye klubbscene.
Kort oppsummert så blir alle steder en fattigere plass uten en klubbscene der lokale band og mer etablerte artister og band kan svinge innom for å gi oss en god dose påfyll.
I 2024 lever vi i såkalt dyrtid, og det er mange som jobber hardt for å få endene til å møtes – være seg i næringslivet eller i den private husholdning.
Kulturbanken består, men vi benytter likevel anledningen til å komme med en oppfordring om å bruke de stedene vi har her i Jessheim by.
Det er fett å gå på konsert eller andre arrangementer på stedet der vi bor.
Ta turen
Men da er vi nødt til å ta turen innom når det inviteres til arrangementer.
Vi har en tendens til å savne det som blir borte.
Samtidig som vi har en tendens til å ta ting for gitt når vi har dem innen rekkevidde.
Kulturprisvinneren 2020 holder stand.
Tenk, åtte år som klubbscene.
Gratulerer.
