Den viktige lille kjempen med mange sider

Biblioteket som foredrags- og debattarena har virkelig satt seg i Ullensaker. Nå gyver de på en rekke foredrag med midler fra stiftelsen Fritt Ord.

Eli Wilhelmsen har vært biblioteksjef i Ullensaker i 19 år, og den engasjerte dama er overbevist om at biblioteket som møteplass blir viktigere og viktigere i vår tid.

– Det er forskning som viser at ensomheten øker, og biblioteket som møteplass, debattarena og et sted å tilegne seg informasjon blir viktigere i vår elektroniske tid, sier hun.

– Biblioteket er blitt en viktig – kanskje den viktigste – arenaen for debatter?

– Jeg synes vi er gode på den biten. Det kom en ny forskrift om at biblioteket skulle ta en del av det samfunnsansvaret og være en arena for aktivitet i 2014, og vi tok den ballen umiddelbart. Men det er krevende, og vi har hatt to store debatter i året fram til nå, sier Wilhelmsen.

– Hva gjør dere gode?

– Beliggenheten vår – både på Jessheim og Kløfta – og det at vi alltid har god lyd takket være hjelp fra kulturhuset. I tillegg har vi et engasjement og et ønske om å være en samfunnsaktør som ønsker å bidra til å videreutvikle lokalsamfunnet og byen vår. Og jeg synes oppriktig at vi får til mye, sier Eli.

– Framsnakk er lov, smiler hun.

Fritt Ord-samarbeid

KVINNER I KRIG: Beate Nes og Guro Bye-Johnsen inviterer til foredrag om kvinner i krig. Dette er et samarbeid med stiftelsen Fritt Ord.

Og allerede i kveld kan folk ta komme og høre på et foredrag som er både opplysende og i tiden. Sammen med stiftelsen Fritt Ord inviterer biblioteket til en foredragsrekke under headingen “Kvinner i krig”.

– Vi ønsker å belyse deler av historien som det kanskje ikke har vært størst fokus rundt, sier bibliotekarene Beate Nes og Guro Bye-Johnsen om valg at tema.

Krig tar ikke nødvendigvis slutt når kampene opphører, men blir værende hos de involverte og berørte, enten de er ofre eller har vært aktive medspillere. Kanskje har de også barn, som får foreldrenes historie som en del av sin egen.

– Vi ønsker å bidra til refleksjon rundt hva vi som samfunn kan lære av historien, sier Nes.

Viktige spørsmål i prosjektet er hvilke ulike roller kvinner kan ha i krig, i hvilken grad man kan snakke om individuelle valg når det gjelder kvinner og krig, samt hvordan man kan forstå dagens debatt i en historisk kontekst.

19.00 i kveld

Fem arrangementer er planlagt frem mot sommeren, og allerede torsdag denne uka – klokken 19.00 og med gratis inngang – kan vi få vite mer om norske kvinners innsats under 2. verdenskrig:

Det blir foredrag ved historiker og forfatter Mari Jonassen. Mari Jonassen arbeider med bokprosjektet Kvinner i krig, om norske kvinners innsats under andre verdenskrig.

I foredraget vil hun gi et overblikk over hva kvinnene gjorde de første dramatiske døgnene under invasjonen i april 1940. Vi vil få høre om kvinnene på utefronten, om hvilke roller kvinnene spilte i arbeidet med å styrke nordmenns holdninger i møte med nazismen, om kvinnene i Milorg og etterretning, og om de som hjalp flyktninger ut av landet. Mari Jonassen vil også fortelle om straffemetodene som rammet kvinnene, om Holocaust fra et kvinneperspektiv og om noen av kvinnene som valgte å samarbeide med NS og tyskerne.

Videre går det slag i slag:

16. april

Jenta i veggen – Betzys fortelling

Møt forfatter Lena Lindahl, som forteller historien om skjebnen til den unge, jødiske Trondheimsjenta Betzy Rosenberg. Som ved et mirakel unngikk hun jødedeportasjonen fra Norge under 2. verdenskrig. Fra 1942 og til freden kom i 1945 ble hun skjult inni veggen på en hytte på Byneset i Trondheim, med Gestapo og Rinnanbanden i nabohytta.

Betzy mistet hele sin familie, men overlevde krigen som et meget traumatisert menneske. Hun var taus om sin dramatiske historie helt frem til hun døde i 2004. Nå blir historien fortalt av journalist og forfatter Lena Lindahl.

23. april

Krigens penn – Historien om Lise Lindbæk

Foredrag med Sigrun Slapgard. Hun er forfattar og journalist og har skrevet biografien om Lise Lindbæk, Krigens penn.

Lise Lindbæk var eit menneske som brann sitt lys med dobbel flamme. Ho var Norges første, og største, kvinnelege krigskorrespondent. På 1920-talet drog ho til Italia, der ho snart blei kjent med fascismen. Under den spanske borgerkrigen rapporterte ho direkte frå frontlinja, og var ein nyttig venn for Nordahl Grieg og Ernest Hemingway. Lise Lindbæk var ei av samtidas kanskje mest kjende norske kvinner. Ho var ei uvanleg kvinne for si tid, snakka sju språk og levde eit intenst og sterkt liv, fylt av dramatikk, triumf og tragedie.
Sigrun Slapgard teiknar i Krigens penn eit personleg og nært portrett av journalisten og mennesket Lise Lindbæk. Boka var nominert til Brageprisen 2002, og ble tildelt Melsomprisen 2003.

7. mai

Kjærlighet og mørke – Marie Hamsuns liv

Møt Anne Hege Simonsen, forfatter bak biografien om Marie Hamsun.

Hvordan kunne den unge skuespillerinnen Marie Andersen falle for den langt eldre, og etter hvert sjalu og kontrollerende Knut Hamsun?
Tidligere upublisert materiale og ukjente brev fra Marie belyser ekteparets lidenskapelige kjærlighet. Kildene viser også hvordan mellomkrigstiden og nasjonalsosialismen formet henne ideologisk. Marie var overbevist nazist selv etter krigen.