Tok med midnattssola til Jessheim

ANMELDELSE

Violet Road fikk midnattssola til å skinne og allsangen til å runge som første band ut lørdag kveld. Men vi har sett dem skinne sterkere tidligere. 

Nordlendingene i Violet Road fikk en litt utakknemlig oppgave med å dra i gang lørdag kveld, som tradisjonelt sett har færre publikummere tidlig på kvelden enn konsertene torsdag og fredag. Folk hygger seg å vorspiel andre steder enn foran scenen, og sånn sett var det en formidabel jobb som ble lagt ned av de karismatiske musikantene i Violet Road.

De åpnet med knallsterke “Jericho”, og bandet lovte å plage publikum med både allsang og med anmodninger om å ikke bli sittende i trappa.

Med to års pandemi der vi ble tvunget ned på stoler, med lunken tomatsuppe ved bordet og strenge restriksjoner, så er det ingen grunn til å bli sittende, som vokalisten uttrykte det.

Og publikum ble sakte men sikkert med ned foran scenen, og i løpet av den snaue timen Violet Road hadde til disposisjon så fungerte stiftelsesmøte i Jessheim Allsangforening etter både statutter og intensjoner.

Men for noen harmonier Violet Road er i stand til å by oss på, og det nesten så undertegnede blir litt lei seg når jeg tenker på hvor bra dette bandet er live, men som jeg har en tendens til å glemme mellom hver de kan nytes live.

Og så ble det en varm og kjærlig kveld i Jessheim sentrum, anført av et opplagt og sjarmerende band fra Troms.

De fikk som nevnt midnattssola til å skinne, og det er kanskje sånn at pandemien gjør at vi må venne oss til å gå på konsert igjen.

Litt for få tok turen ut til første konsert. Violet Road gjorde sitt ytterste for å få oss i gang. De maktet det tidvis – når de hentet fram det eldre materialet – og atmosfæren på konsertarenaen var merkbart mildere og stemningsfull enn før konserten.

Det er takket være Violet Road.

Og publikum.

Kom gjerne tilbake!

Og takk for midnattssol og smil og glede.

Øyvind Mo Larsen