Politikk
En million som skarp ammunisjon mot gummikuler
Gummi fra kunstgressbaner i vassdrag er også i vår kommune en utfordring. Noe er gjort, og mer vil kommer på plass.
Det har de siste årene vært mye fokus rundt såkalt gummigranulat fra kunstgressbaner og problemer knyttet til plastforurensing. Det er foretatt testing i vannområder Leira-Nitelva , og det viser seg at det er årlig slippes ut 42 tonn gummigranulat til naturen fra kunstgressbaner. Og da snakker vi 42 tonn hvert eneste år.
Spredning
Det er dermed et stort behov for tiltak for å stanse spredningen av gummigranulat, konkluderer saksbehandlerne ved vann og avløp og kommunale eiendommer i saksframlegget til politikerne.
Saken skal opp i kommunestyret tirsdag denne uka, altså 21. april.
Noe er gjort for å få bukt med dette problemet her i Ullensaker. Vi har 10 kunstgressbaner i vår kommune. Sju av dem ligger innenfor vannområdet det er snakk om, altså Leira-Nitelva.
Noe er gjort
Noe er gjort for å få bukt med dette problemet her i Ullensaker. Vi har 10 kunstgressbaner i vår kommune. Sju av dem ligger innenfor vannområdet det er snakk om, altså Leira-Nitelva:
I Magasinleiren og andre baner er følgende gjort så langt:
- Gravd opp og kjørt bort store mengder gummigranulat som har blandet seg med jord og vegetasjon i skråningen mellom kunstgressbane og Magasinleiren
- Støvsugd og renset opp rundet banen med innleid tjeneste
- Satt inn rister i overvannskummer Jessheim idrettspark og på Kløfta
- Renset og tilbakeført granulat til banene etter vinterdrift
En million
For å tilfredsstille fremtidige krav til håndtering av gummigranulat, vil kommunen likevel måtte gjøre mer. Og rådmannen anslår at det vil koste cirka en million kroner for avbøtende tiltak på de sju banene det er snakk om her i Ullensaker:
Det betyr at Ullensaker slipper billigere unna enn det andre kommuner ligger an til. Miljødirektoratets kostandsberegning opererer med kostander fra 300.000 kroner til 1,6 millioner kroner pr bane, avhengig av løsninger.
Rådmann Rune Hallingstad og hans folk skal lage en plan for tiltak og kostnader. Denne vil legges fram senere i 2020.
Fakta kunstgress
- Kunstgress består av plastfibre som er festet til en teppebunn og polypropylen eller polyester.
- ”Gresstråene” er stort sett mellom 3 og 6 cm, og man bruker en blanding av sand og elastisk granulat for å få kunstgressteppet til å ligge på plass, og for å gi elastisitet til banen.
- Kunstgressbaner har eksistert en god stund, men det var først rundt 1990 at man begynte å tilføre gummi- granulat
- Siden den tid har gummigranulat fra oppmalte bildekk (SBR) vært foretrukket som fyllmateriale1.
- I tillegg til å holde teppet på plass og gi elastisitet til banen, gjør gummigranulatet slik at ”gresstråene” holder seg oppreist.
- En kunstgressbane er bygd opp av ulike lag der innfyllet (oftest gummigranulat) ligger løst oppå flere tette lag, mellom gressstråene
- Belegget på baksiden av duken som kunstgresset er sydd i (backingen) er ofte av latex.
- Latex er ikke et miljøvennlig produkt og avgir mikroplast.
- I følge Unisport har kunstgress som blir skiftet etter 10 år i gjennomsnitt mistet 40% av latex-belegget
- En ny fullskala bane fylles med ca. 100 tonn granulat, mens de mindre banene med inntil 50 tonn, og på grunn av tap etterfylles ca. 10% per år3.
- I dag er det ifølge Norges Fotballforbund (NFF) i hovedsak tre ulike typer gummigranulat som be- nyttes på kunstgressbaner4:
- I Ullensaker har vi 10 kunstgressbaner
Selve rapporten kan du lese HER
