Kontakt oss

Abonnenter

Jakten på den indre jegeren

Avatar

Publisert

SOMMERPULS/KOMMENTAR

Der borte står makrellen nå, roper kjentmannen for å overdøve motorduren. Jeg later som om jeg ikke hører hva som blir sagt og jakter videre på en mening med tilværelsen.

Episoden inntraff for noen år siden. En fiskeglad kompis var med utpå for om mulig å dra opp fersk middag fra sommervakre Iddefjorden.

Jeg kastet et blikk bort på makrelljuksa som fortsatt lå innpakket i plast. Var ikke så hypp på selvfisket middag.

Ba i det stille om unnskyldning til både far og farfar, som begge hadde vært tålmodige og vist hvordan man trer på både mark og hvordan man fester sluken til snøret – og hvordan man løsner opp floker i snella når det går litt skeis i jakten på fisk og følelsen av å være selvberget.

Livsløgnen

Ga slipp på den livsløgnen for ganske mange år siden. Har funnet andre måter å omfavne naturen på. Og det er vel egentlig det som er essensen i prosjektet kalt balansert tilværelse?

En fabelaktig tekst i nettmagasinet Harvest tar for seg noe av dette i en tekst skrevet av selveste Arne Næss, filosofen som aldri sluttet å forundre seg eller leke.

Følgende episode sier – om ikke alt – det meste om Arne Næss sin innstilling til livet:

Journalist: – Hvorfor klatrer du i trær i din alder?

Annonsering

Arne Næss: – Hvorfor sluttet du med det?

Leste du denne?

Som en metronom i grana til Babben

Jegere og samlere

Arne Næss skriver i teksten i Harvest: Menneskene har gjenom hele sin eksistens inntil helt nylig vært jegere og samlere, altså levd og arbeidet i natur.

Jeg tenker – mens jeg skriver – at kneppingen fra fingre mot tastatur kanskje er en form for tømmerhogst eller fysisk arbeid det også?

Men jeg legger raskt bort den tanken, for livsløgnen må ikke få lov til å innta de proporsjonene der.

Da er det bedre å konsentrere seg om hva vi mennesker gjør for å bøte på det sorte hullet vi mentalt bærer i oss; det hullet vi forsøker å fylle med erstatning for jegeren og samleren som bor i oss, men som ikke jakter eller samler for livet lenger.

Friluftsliv

Næss skriver videre:

“Karakteristisk nok har friluftslivet antatt former som minner om den fysiske aktivitet i jeger- og samlerkulturene: Ved vann og vassdrag: svømming, dykking, roing, padling, seiling, fiske. I skog og mark: Fottur, leirliv, ski, ridning, jakt. På fjell og vidde. Fottur, leirliv, brevandring, klatring, skitur, skibestigning av fjell, fiske, jakt.”

Ja, dette gir kanskje en form for mening, og jeg forstår at turene i en retro Skibsplast har noe med nærheten til sjøen og vannet – og kanskje fiske – å gjøre? I hvert fall nærhet til naturen i en eller annen form.

Annonsering

Innsats

Så stopper jeg opp mens pusten går litt heftigere. Setningene jeg leser treffer noe essensielt som jeg har tenkt en god del på:

“Et viktig moment er nødvendigheten av innsats. Uten innsats ingen kvalitet, uten kvalitet redusert glede. Glede over kvalitet i egen livsførsel er autotelisk verdiopplevelse, eller indre motivering. Konkurransemotivering er ytre motivering og derfor også svakere motiveringsform.”

En gang var konkurranseinstinkt den kraftigste motivasjonen, altså den gang vi bedrev idrett som var altoppslukende.

Nå er det noe annet som er drivkraften og motivasjonen. Den kommer innenfra, men den er av og til ikke så lett å komme i kontakt med i en tid der alt dreier seg om ytre perfeksjon?

Skurr på linja

Når det blir litt “skurr på linja” og antennene er bøyd og skjøvet ut av posisjon, så er det ofte nok å kaste et lite blikk på gamle fargefotografier for å komme seg på rett kurs igjen.

Bildet av den konsentrerte fyren på hesteryggen er midt i en økt på feltrittbanen på Gardermoen ridesenter en gang på 70-tallet. Bildet forteller mye om samspill, en streben etter kvalitet og en autolektisk (altså indre motivasjon i sin reneste form) verdiopplevelse.

Dette var på den tiden da samspill med hest og omgivelser var viktigere enn å bruke hjelm.

I dag er friluftsliv blitt en viktig og populær syssel, ikke minst etter at koronaen satte begrensninger for hvor og hvor mye vi kunne bevege oss i ferier og helger.

Uten hjelm

Ullensaker Turlag har hatt en formidabel vekst de siste årene, og ferie i Norge er populært også etter at verden åpnet opp etter pandemien.

En sommer ligger foran oss og venter på å bli brukt. Makrellen er kommet i Iddefjorden, og to bensintanker er fylt opp på en retro Skibsplast.

Annonsering

Da er det vel bare å forsyne seg av det som venter?

Uten hjelm.

God sommer.

PS! Teksten til Arne Næss finner du ved å trykke på linken: Overskuddsliv i naturen – Arne Næss om friluftsliv i et økologisk perspektiv

Annonsering

Copyright © 2022 Jessheimpuls AS, Stort. 2, 2050 Jessheim. Org.nr. 920697143. Tilrettelagt av ASAP Media.