Jessheim – perlen som vokser

HELGEPULS/KOMMENTAR

En samtale tidligere i uka fikk meg til å fundere på hvordan Jessheim ser ut om 30 år. Så fant jeg et 30 år gammelt bilde i en skuff. Da funderte jeg litt til.

Vi som daglig spaserer i byen sliter med å se de fysiske forandringene fra dag til dag i byen vår. Det er når vi treffer folk som ikke har vært i Jessheim by på en stund at vi også legger merke til endringene.

Plutselig er den nye sentrumslommen i Postgården asfaltert og i ferd med å bli et lite handelssentrum i sentrum. Det tegner å bli en bra flekk for næringsdrivende og kommende beboere.

Postgården – en fin flekk

I dag snakker vi om å få OsloMet til Jessheim sentrum, og mange ullsokninger kjenner på en uro og redsel rundt det som er blitt en betent prosess rundt potensiell motorvei gjennom kommunen. Bydeler skyter i været rundt omkring i sentrum, og andre bydeler er på planleggingsstadiet; området Gystadmarka skal for eksempel huse like mange mennesker som det bor på Kløfta.

Bydeler skyter i været

Nye bygg finner sin plass blant de andre bygningene, og noen av de gamle byggene har fått estetikken noe forandret ved ny bruk…

Bygningen Lysheim huset i sin tid elektrisk forretning. I dag lyser dagens meny mot oss fra gatekjøkkenet og den hjertevarme avisa Romerikes Blad. Pent i gatebildet?

Greit for lokale myndigheter?

Lokale myndigheter synes åpenbart at det er greit, på samme måte som parkeringsskiltene i Storgata og andre steder i sentrum er innafor normen av hva som er vakkert og – også – funksjonelt.

Men, over til noe helt annet:

For mange år siden – det må være snart 50 år siden – så vedtok lokalpolitikerne plassering for det vi i dag kaller industrifeltet (der vi blant annet finner alle bilforretningene) og andre former for næring.

De folkevalgte tok den gang i så det holdt da de vedtok plassering av industrifeltet. De ønsket avstand til eksisterende sentrumskjerne, for de ønsket ikke at industrifeltet skulle komme i konflikt med framtidige Jessheim sentrum.

Industrifeltet var langt unna

Ikke i sin villeste fantasi kunne de forestille seg at vi en dag skulle få hovedflyplassen et par steinkast unna. I dag er det nesten litt fornøyelig å tenke på at det politikerne mente var veldig stor margin den gang vedtaket om plassering ble fattet, ikke var stor margin i det hele tatt.

Nå ligger industrifeltet i veien for en voksende bykjerne, uten at vi kan klandre 70-tallets folkevalgte for det på noen måte.

Uskyldsrent på siden av verden

Over til noe annet, en gang til:

I hovedbildet til denne teksten ser vi Jessheim sentrum anno 1990. På mange måter et uskyldsrent lite sted som lå litt på siden av resten av verden. Vi holdt på med vårt i den vesle landsbyen vår.

I dag ligger bydelen Sagabyen der vi i bildet ser det gamle sagbruket (nede til høyre). Og tomten der kulturhuset står er bare en grusplass. Det var der Jessheimdagene ble arrangert i mange år.

Det er fascinerende å se hva som er kommet til – og hva som er borte. Det er så vi skvetter til i stolen når vi får 30 år presentert i form av et flyfoto.

Alt var ikke bedre før

Nå er ikke dette en tekst der vi forfekter at alt var bedre før. I tidlige tider sto husene i Storgata og råtnet på rot i fuktig jord.

Det var lagt ut planker som primitive fortau fordi forretningsdrivende så seg lei av å vaske møkk etter kunder. så et visst framskritt er det uansett mulig å spore, også for skeptikerne?

Jeg husker ikke når det kom asfalt i Storgata, men det var i hvert fall framskritt for paradegata vår da den ble asfaltert. Grus i maskineriet er det jo nok av, både i privat og offentlig sektor.

Når kom det asfalt i Storgata?

Om noe, så er dette en tekst om viktigheten av å ha på seg de lange brillene i planleggingen av det som blir Jessheim by om 30 år. Det er er viktigere enn noen gang, påstår jeg.

Politikerne på 70-tallet forsøkte åpenbart å tenke langsiktig i sin plassering av industrifeltet. De lyktes for så vidt. For i 2020 makter vi jo både hovedflyplass og universitet (hvis de våger å komme hit).

Politisk spagat er krevende

Det er helt sikkert ikke enkelt å stå i en lokalpolitisk spagat der man skal tekkes sine velgere gjennom fire år – samtidig som man forsøker å ivareta de lange linjer i byutvikling og kommunen for øvrig.

Det skal uansett bli spennende å se et flyfoto av Jessheim om 30 år – hvis man da lever så lenge. Det eneste både vi og politikerne våre vet, er at det kommer til å være en radikalt annerledes by vi titter ned på langt fram i tid. Akkurat som bildet av landsbyen vi titter ned på i denne teksten var annerledes enn byen vår er i dag.

Det er lov å drømme

For 60 år siden gikk det elefanter i Storgata vår. Det vil Jessheim aldri oppleve igjen. Hva vi kommer til å oppleve i framtiden gjenstår rett og slett å se.

Det er lov å drømme. Selv om elefantene i dag befinner seg i rommet og ikke i Storgata.

God helg.