Lang ferd mot badesesong

HELGEPULS/KOMMENTAR

Vi er tapre mens vi biter det i oss. Men det skal bli godt med badesesongen 2020 utenfor dørstokken.

Nå er vi der. Ute er de første snøfillene på vei ned. Det blåser kald vind fra nord, og moralen er sakte, men sikkert på vei mot null i takt med med utetemperaturen.

Krenket eller molefonken?

Vi er ikke helt sikre på om vi skal føle oss krenket eller bare litt molefonkne der vi sitter og ser ut på verden. For det er visst moderne å føle seg krenket nå i 2019.

Det har vi lest et sted, uten at vi helt husker hvor. Vi velger krenket, for sikkerhets skyld.

Krenket, for sikkerhets skyld

Vi husker også at vi digget vinter, og det var lite eller ingenting som toppet de første snøfillene vi nå forbanner i det stille en formiddag i november.

VINTER: Hvem trenger vel vinter nå det står et plaskebasseng og venter på andre siden av vinteren…?

Der vi en gang så for oss lange svev i tidligere omtalte Fjellbakken, bygging av verdens største snømenn (som trolig kun var 90 centimeter og ikke 9 meter høye) eller elleville snøballkriger og annet kuldegrader-snadder, så ser vi i dag kun for oss skraping av bilruter, snømåking, bløte sko og sokker samt neglesprett og kalde ører. Og konstant nordavind.

Neglesprett og kalde ører

Det er selvsagt ikke så ille som beskrevet. Men i det vi kommer over bildet av den lille badekaren som svaler seg i det våre foresatte omtalte som plaskebasseng, så er det ikke fritt for at tankene allerede nå har startet den lange vintermarsjen mot våren og sommeren 2020. Det meste er lettere i juli enn i november. Sånn er det bare.

Vi ser på bildet av den lille badekaren

Litt forstemmende er det at vi nå snakker om det de eldre snakket om da vi var yngre: at vinteren er lang og kald og at vi liker den mindre enn vi gjorde før. Det betyr at vi nå er der sjøl. Det er kortere til målgang enn tilbake til start.

Offensivt anlagt

Men vi er jo offensivt anlagt, og vi vet at det er mange fine kvelder og dager som ligger foran oss. Når snøen endelig får lagt seg, så fungerer den som et teppe som gjør dagene litt stillere.

Det er litt som om volumet skrus ned i byen, og vi vandrer rundt i en dag som er pakket inn i bomull. Vi tåler det når vi vandrer rundt i en by som bygges nesten 24 timer i døgnet. Det blir ålreit.

Snart tar sola igjen

Og det er ikke lenge til sola begynner å ta tak igjen; vi strekker oss mot fornemmelsen av de første solgløttene som varmer i kinnene, akkompagnert av klukking fra takrenner når snøen smelter.

Det er en annen lyd i den klukkingen enn lyden av regn. Og det er dette vi støtter oss til når det blir litt mye november i hodet.

HAIK MOT VÅR: Vi ønsker oss haik mot varmere tider, og da gjerne på en Diamant De Luxe igjen.

En Diamant De Luxe

Vi løfter våre hoder og ser framover. Kanskje ville våren kommet raskere hvis vi igjen satt bakpå en Diamant De Luxe oppover Karibakken? Vi må dessverre nøye oss med tanken og tre imaginære gir på stanga.

Men det er slett ikke verst det heller.

Og det er ikke lenge til jul.

Snart fram med balja igjen

Snart desember nå.

Og snart kan vi finne fram badebalja igjen.

God helg.