Når å tenke smått er stort

HELGEPULS/KOMMENTAR

Mange prater om å bidra til at lokalt næringsliv overlever de harde tider vi står plantet i nå. Og så har du noen som bidrar i praksis uten å prate så mye. Janne Kristin Øiberg er en av dem.

Jeg husker at faren min alltid dro til butikken til Hertzenberg for å kjøpe røde epler da jeg var guttunge. Den lille dagligvareforretningen hadde sikkert ikke bedre epler enn andre steder på Jessheim, men det var en del av rytmen til gamle Larsen å handle epler og skråtobakk hos Hertzenberg, som vi alltid kalte butikken.

Det var vel gamle Støverud i folkevognbussen som drev den?

Epler hos Hertzenberg

Jeg spurte aldri hvorfor, men mistenker at det hadde noe å gjøre med et ønske om å spre handlingen litt rundt på Jessheim. Eller så passet det bare å stoppe utenfor butikken til Hertzenberg de gangene høvdingen passerte.

Uansett, eplene fra Hertzenberg smakte utrolig søtt og godt, så jeg skjønner hvorfor han kjøpte akkurat de eplene. Og jeg tror jeg forstår hvorfor han kjøpte dem akkurat der.

Nå lever vi i en annen tid. Butikken til Hertzenberg er kebabsjappe, og vi må ha munnbind i butikken. Livet er rart. Det smaker ikke så søtt og godt som eplene den gang da.

Livet er rart

Lokalsamfunnet vårt har vært delvis stengt siden mars, og handlingsrommet og bevegelsesmønsteret vårt er innskrenket; restriksjoner og et element av frykt for å bli smittet gjør at vi nøler med å bevege oss rundt eller delta på samme måte som vi gjorde for et halvt år siden.

Skadevirkningene på kort og lang sikt er noe som bekymrer dem som styrer Ullensaker-skuta på rådhuset.

I rådmannens forslag til budsjett er han inne på hvor lite vi vet om skadevirkninger på arbeidslivet og hvordan det vil slå ut på statistikker for arbeidsledighet – og på den kollektive psyken til befolkningen – hvis det blir permitteringer og arbeidsløshet over tid.

Bekymring på rådhuset

Vi ser også at våre folkevalgte i Ullensaker – og andre steder – oppfordrer folk til å handle lokalt, bruke nærbutikkene og unngå å handle på nett så langt det lar seg gjøre. Dugnad kommer i mange varianter i 2020, og det å handle lokalt er en måte å bidra på.

Og så har du dem som rett og slett setter handling bak ordene som er lette å si, men kanskje ikke like enkelt å leve etter.

Noen preker, noen handler

Janne Kristin Øiberg bor i byen vår, og hun er engasjert i mange ting. Jessheimpuls har ved flere anledninger fått tips til språkvask og tips til rettskrivning, og det takker jeg for.

Og så det handler om engasjement, og her  i Jessheimpuls er vi lydhøre for konstruktiv kritikk fordi det alltid ligger engasjement i bånn når vi får den type “skjenn”.

Janne – et forbilde

Øiberg har pakket kofferten og reist til seks av våre 13 (snart 14 når Miklagard åpner) hoteller i Ullensaker siden mars. Hun gjør det for å gjøre en innsats ut over det å holde avstand.

– Det er litt interessant å prøve ut hoteller på eget hjemsted, og det kjennes ut som en liten miniferie. Flere burde vurdere å hive seg på denne ideen, sier hun til Jessheimpuls.

– Angående hoteller tenker jeg at en vennegjeng som ellers ville ha tatt en langhelg sammen i Amsterdam, Stockholm eller Barcelona, godt kunne ta et par netter på et nærhotell. De ville få det veldig hyggelig sammen. Ikke like spennende å rusle ute, kanskje, men litt kult, da, å reise så kort, legger hun til.

Reiser i Ullensaker

Øiberg har også frekventert restauranter og spisesteder i Jessheim og omegn, nettopp for å bidra til at det lokale næringslivet kan få omsetning.

Og det er noe med denne innstillingen som er så inspirerende. Hver og en bidrar litt, og så blir totalen litt bedre.

Kvitnes som los

Henning Kvitnes er på veien denne høsten, og han er nærmest en talsmann for at det er trygt på konsert for dem som velger å gå. Henning blir litt som en los der ute i det mange føler er usikkert farvann, for det handler om å holde hjulene i gang som best vi kan i lokalsamfunnet, i butikkene, på kulturarenaene.

Når det snakkes om framtidig utvikling av Jessheim by, så er møteplasser et ord man både smykker seg med og prater om. Møteplassene mellom husene, som det heter.

Smykkeordet “møteplass”

Det er bare det at vi her i Jessheim by – lenge før kornonaen banket på – har slitt litt tregt liv ute mellom husene. Vi er kanskje ikke vant med byliv på samme måte som i Lillestrøm – foreløpig – og vi må øve oss på å bruke de tilbudene vi har her oppe.

Og det er her Janne Kristin er forbilledlig i sitt bidrag til både byliv og som bevisst forbruker av hotellsenger lokalt i en tid som dette.

Til å bli inspirert av

Det er til å bli inspirert av.

Og inspirasjon er noe vi trenger i dette tunge året 2020.

God helg.