Viktigere enn noen gang

HELGEPULS/KOMMENTAR

Et 28 år gammelt bilde fra en valgdebatt i Jessheim sentrum i forteller oss at politikere og skribenter kommer og går, mens Jessheim og Ullensaker består. 

Debattleder Terje Karlsson – fred over hans minne – hadde nok sin fulle hyre med å holde både panelet og den gang allestedsværende Geir Amundsen i ørene under valgdebatten i slutten av august 1991. Jeg vet ikke hva valgprogrammene løftet fram som de viktigste sakene ved dette valget, og lokalsamfunnet var helt annerledes enn vi opplever det i dag.

Før flyplassen

Bildet er tatt ett år før Stortinget vedtok at hovedflyplassen skulle ligge på Gardermoen, og resten er som vi vet norsk og lokal historie. 28 år senere krangles det om hvem som har skylden for Ullensakers økonomi, om hvorvidt veksten i kommunen har for høyt tempo og hvem som står for de viktigste verdiene i et Ullensaker som fortsatt kommer til å vokse i raskt tempo i årene som kommer.

Utfordringen

Utfordringen er – blant annet – hvilke premisser som ligger til grunn for fortsatt vekst. Kanskje vi får svar under dagens debatt på amfiscenen i Jessheim sentrum?

Der skal Svein Tore Marthinsen lose 10 ordførerkandidater gjennom temaer de respektive partiene mener er viktige inn i de neste fire årene.

Debattleder Marthinsen kommer inn på hvor de forskjellige partier plasserer seg i det politiske landskapet, og han vil svinge innom Ullensakers økonomi – altså hvor det må kuttes og hvor det skal økes.

Viktigere enn noen gang

Viktig

Årets kommunevalg er viktigere enn på svært mange år – kanskje så langt tilbake som i 1991 og 1994 – fordi politikerne våre ikke har råd til å tråkke feil i veivalgene for framtiden. Det står for mye på spill:

• Hvordan få det beste ut av den kommuneøkonomien Ullensaker har
• Framtidens helse- og omsorgstilbud
• By- og sentrumsutviklingen trenger en klar retning vi klarer å holde oss til
• Klarer vi å samle oss rundt en visjon for byen Jessheim og kommunen Ullensaker?

Lokalpolitikk er ikke enkelt. Det er beint ut svært vanskelig. Og i en trykkoker som Ullensaker er det høyst sannsynlig vanskeligere å holde stø kurs enn i resten av landet.

Vi er attraktive for aktører utenfra, og vi har en relativt stor andel av nye ullsokninger som foreløpig ikke føler det helt store tilhørigheten eller som har satt seg grundig nok inn i tingenes tilstand.

Er vi mette?

Det gjelder for så vidt muligens oss som har bodd her til evig tid også. For velstand og gode tider fyller folk med en metthetsfølelse. Det ser vi på dugnads- og frivillighetsiveren der ute, vil noen hevde.

Et faresignal i Ullensaker-politikken er at fraværet av humør og viljen til å se muligheter er blitt mer og mer fraværende i de politiske fora. Vi som følger med fra sidelinjen ser at det er isfront mellom Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet, mellom Høyre og Fremskrittspartiet – og de minste som kaster småstein og replikker inn i et allerede opphetet politisk klima.

Hva forteller dette oss?

Det forteller oss at det er stor spenning knyttet til dette valget, og det forteller oss at det er fare på ferde når humoren er fraværende.

For der humoren er fraværende er det ofte prestisje som har tatt plass isteden. Og der det er prestisje i bildet er det ofte skylapper og liten vilje til å se løsninger.

Og der det er liten vilje til å finne løsninger, så blir det ofte til at det pekes på andre for å fordele skyld.

Hvordan endte så kommunevalget i 1991, den gang vi ikke visste hva slags vekst vi sto overfor? Jo, det endte slik da 64,8 prosent av ullsokningene stemte ved valget:

• Ap fikk 36 prosent
• Frp fikk 10,7 prosent
• Høyre fikk 23,4 prosent
• KrF fikk 4,1 prosent
• RV fikk 0,6 prosent
• Sp fikk 12,5 prosent (Tron Erik Hovind ble ordfører før Ole Korslund overtok)
• SV fikk 9,8 prosent
• Venstre fikk 2,9 prosent av stemmene

Det blir sagt at det er mer åpent i Ullensaker enn på svært lenge. Derfor er det viktig at så mange som mulig engasjerer seg og bruker stemmeretten sin i september.

Men før det må vi treffes i sentrum 12.00 i dag, lørdag. Kom igjen nå.

Og god helg.