Blodtrimmet Sol-fest

ANMELDELSE

Det er en blodtrimmet Sol Heilo med musikere som entrer scenen i Kulturbanken tre år etter at hun testet ut solo-konseptet sitt på samme scene.

Bandet Katzenjammer hadde tatt pause, og Sol Heilo lurte på hva hun skulle gjøre med seg og sitt. De første stegene på det som er blitt en solokarriere – som skyter fart nærmest for hver uke som går – ble tatt her på Jessheim den gang da – vi tror det var i 2016.

Siden er det blitt turne i Europa og Norge i kjølvannet av soloalbumet, det er blitt eksponering i beste sendetid på TV (konseptet “Hver gang vi møtes”) og det er rett og slett blitt skikkelig solgangsbris i seilene til den snodige artisten Sol Heilo. For hun er en sjelden fugl i norsk musikkbransje.

Denne sommeren er gått med til å turnere ganske mye større scener enn vår lille klubbscene i hjertet av Jessheim, men Sol kommer gjerne hit og spiller for oss som bor her.

Hun gjorde det på den store scenen under Jessheimdagene i fjor. Den konserten regnet delvis bort, men det er ingen tvil og at Heilo har brukt året som er gått til å stramme inn konseptet sitt ytterligere.

For det er en samspilt gjeng som har en nyvunnen naturlighet i det de foretar seg. Dette er en naturlighet du bare finner ved å spille mye sammen, ved å like å spille sammen og ved å ha det skikkelig artig sammen. Og sangene hennes har fått en litt annen drakt og innpakning enn vi hørte dem for ett år siden – litt som om hun er nærmere kjernen av sine egne sanger, om vi skal si noe svulstig rundt det? Dette vet hun nok best selv.

Vi bærer over med at vi har hørt en del av historiene mellom sangene noen ganger nå, for dette er også en del av universet til Sol Heilo. Hun kommuniserer med publikum, og det er viktig for henne.

Gjensynet med Sol Heilo var flott. Og det er deilig å se at levende musikk og samspill veves sammen jo mer man spiller den med de samme folkene. Det er derfor vi går på konsert.

Beste sanger i kveld? For undertegnede var det “London Is Trouble” og “America”. Igjen.

Øyvind Mo Larsen